Redigerer Christiania Theater (avsnitt)

==Historikk==

===Nytt bygg på Bankplassen ===
Christiania Theater hadde sin spede begynnelse i [[Teateråret 1827|1827]]<ref>[https://snl.no/Christiania_Theater Christiania Theater] hos Store norske leksikon</ref> etablert av [[Johan Peter Strömberg]]. Det ble reetablert etter en brann i [[Teateråret 1835|1835]] med eget bygg på Bankplassen ved [[Akershus festning]] og åpningsforestillingen var 4. oktober 1837 med [[Andreas Munch]]s skuespill ''Kong Sverres Ungdom''. Alle skuespillerne var danske, men innholdet var [[nasjonalromantikken|nasjonalromantisk]].  Teaterspråket i Norge hadde allerede lenge vært et stridsstema og var omfattet av den mer overgripende kulturpolitiske [[konflikten mellom Wergeland og Welhaven]], der Wergeland arbeidet for norske skuespillere og norsk språk på norske scener.  

Etterhvert som teatret ble mer etablert kom det stadig flere norske skuespillere inn i den ellers overveiende danske staben, deriblant [[Johannes Brun]] og [[Laura Gundersen]].

===Campbellerslaget i 1838===
I januar 1838 satte teateret opp Wergelands skuespill ''Campbellerne eller den hjemkomne Søn''. Premieren gikk pyntelig for seg, men ved neste framsyning fikk Norge sitt første virkelige «teaterslag».

Det begynte med pipekonsert, og endte med slagsmål i og utenfor teateret. Pipekonserten var iscenesatt av redaksjonen i den konservative avisen ''[[Den Constitutionelle]]'', som ble redigert av personer som sto Welhaven nær. Men Welhaven selv hadde visstnok ikke noe med dette initiativet å gjøre, og var heller ikke til stede. Wergelands person og hans dikterkunst ble angrepet. Wergelandflokken seiret. Men teaterslaget, eller [[Campbellerslaget]] fikk et etterspill i ''Den Constitutionelle''. Se også [[Dæmringsfeiden]].

===Teaterslaget i 1856===
Det neste store teaterslaget fant sted i 1856, og da var [[Bjørnstjerne Bjørnson]] den sentrale skikkelsen. Og nå gjaldt spørmålet kampen for norske skuespillere. Teaterledelsen hadde  gitt løfte om å ikke engasjere flere danske skuespillere, men da løftet ikke ble holdt, ble det pipekonsert. Bjørnstjerne Bjørnson og [[Jonas Lie]] støttet de opprørske tilskuerne. Dette året overtok Bjørnson som teaterdirektør; en stilling han hadde fram til 1867.<ref name=«digitalt»/>

Uro ble det også i 1873 da svensken [[Ludvig Josephson (1832–1899)|Ludvig Josephson]] ble leder for teateret; utlendinger var ikke ønsket. Også i dette tilfellet skal Bjørnson ha vært blant iscenesetterne av pipekonsert og demonstrasjoner. Anførerne var Fjørtoft og Sverdrup (sønn av stortingsmann Sverdrup). Apoteker Thaulow skal ha gitt «piperne» 50 teaterbilletter.{{tr}}

===Peer Gynt på scenen===
Til tross for motstanden mot svenske Josephson var det han som i 1876 satte Ibsens drama ''[[Peer Gynt]]'' opp på scenen. Det var også Josephsons fortjeneste at stykket ble en stor publikumssuksess. Andre teaterfolk hadde ment at det ikke egnet seg for scenen, og det var derfor blitt liggende uoppført i mange år etter utgivelsen.

===Forløper for Nationaltheatret===
Den 15. januar 1877, mens teateret fortsatt spilte Peer Gynt, brøt det ut brann i Christiania Theater. Brannen ødela dekorasjonene til stykket. Skadene etter brannen ble raskt utbedret, og Christiania Theater fungerte som et slags nasjonalteater til dagens [[Nationaltheatret]] ble innviet 1. september 1899. Bygningen der Christiania Theater hadde holdt til ble deretter revet for å gi plass til [[Norges Bank|Norges Banks]] bygning, hvor [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Museet for samtidskunst]] holdt til fram til 2017.