Redigerer Christian VI av Danmark og Norge (avsnitt)

==Norgesreisen i 1733==
I motsetning til sin reiselystne far holdt den tungsindige og religiøse Christian VI seg stort sett hjemme, bortsett fra et enkelt besøk i Norge og [[hertugdømmene]].

Reisen til Norge var imidlertid en stor begivenhet som ble grundig dokumentert gjennom historieskrivere og tegnere som fulgte med hoffet på reisen. Den foregikk fra juni til september 1733 og reisefølget talte 192 personer, herunder en rekke ministre, embetsmenn, hoffolk og tjenere.  Etter å ha seilt fra [[Skagen]] i Danmark ankom det celebre reisefølget Norge 2. juni med [[Moss]] som første landstigning og fortsatte videre til Christiania 4. juni. Provinshovedstaden fungerte i resten av måneden som base for en rekke besøk på sentrale [[Østlandet]], herunder [[Sande (Vestfold)|Sande]], [[Moss]], [[Fredrikstad]], [[Fredrikshald]], [[Drammen]], [[Kongsberg]], [[Horten]] og [[Tønsberg]].

Fra den 6. juli begav kongefølget seg landverts nordover gjennom [[Romerike]], [[Hedmark]]en, [[Gudbrandsdalen]], over [[Dovrefjell]] og til [[Trondhjem]], hvor de ankom reisens nordligste destinasjon 19. juli. Her ble det holdt en såkalt «publique taffel», hvilket vil si at byens borgere kunne defilere forbi den bespisende kongefamilie og deres gjester. Andre utflukter var det også: "...samtlig herskaberne hen og besaae Dom-Kirken, og de Rudera [rønner] og Levninger, der var at see fra dens gamle Velstand" - Ut fra denne omtalen forstår man at [[Nidarosdomen]] ikke var noe praktbygg på denne tiden.

Den 28. juli seilte det kongelige følget ut [[Trondheimsfjorden]] og sydover kysten, først til ladestedet [[Lille-Fosen]] på Nordmøre, deretter til [[Bud]], [[Ålesund]], [[Smørhamn]] og ankom så til [[Bergen]] den 12. august. Her var det også «publique taffel», og kongen paraderte over [[Bryggen]] og dens "saa kaldede Tydske Contoirer". Den 17. august var det oppbrudd for kongens følge fra Bergen. Denne dagen fikk de fin bør på sin videre seilas sydover langs kysten, først til [[Bømlo]], [[Kopervik]] og med ankomst til [[Stavanger]] om ettermiddagen den 18. august.

Neste dag gikk ferden landverts til [[Gand kirke|Gand]] og [[Sirevåg]] på [[Jæren]], derfra seilte de til [[Egersund]], [[Flekkefjord|Flechefiord]], passerte [[Lista|Listersteen]], [[Mandal]] og [[Ny-Hellesund]]. Kongens ankomst til [[Kristiansand|Christiansand]] var om aftenen den 21. august. To dager senere satte kongens følge atter seil, og ankom [[Arendal]] samme kveld. Den 25. august gikk ferden forbi [[Langesund]] og over fjorden til [[Helgeroa|Helgeroen]]. Derfra besøkte kongen Langesund, [[Brevik]], [[Porsgrunn]] og [[Skien|Scheen]]. Om kvelden dro kongen over til [[Larvik|Laurvig]] og spiste atter «publique». Et par dager senere besøkte kongen [[Fritzøe Jernverk]] og det tilhørende sagbruket - viktige bidrag til den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] økonomien. 

Etter å ha vært værfast på Vestfold-kysten en tid, satte kongens flåte seil mot syd og returnerte til København den 10. sept 1733. Bildene fra reisen ble stukket med en rekke kobberstikk, men praktverket ble ikke utgitt slik som planlagt. Norgesreisen ble i første omgang beskrevet i «Jonas Kierulfs Journal» (1745) og det påtenkte verk kom først som bibliofil utgave i 1990.

Christian VIs Norgesreise festet seg i folkeminnet, og i sær fra Sunnmøre finnes tallrike [[sagn]] fra kongebesøket. Folk ble bedt om å male sorte kors på dørene og stå langs ruten og sukke høylytt for å vise at de led under hardt arbeid og kristelig tungsinn. Kongens pietistiske tilbøyeligheter resulterte blant annet i at han forbød enhver forlystelse på [[søndag]]en. I [[1735]] utstedte Christian VI den beryktede [[Helligdagsfredloven|helligdagsforordningen]] om tvungen kirkegang, hvor pliktforsømmelser medførte bøter eller opphold i [[gapestokk]]en.