Redigerer Christian Olsen Thon (avsnitt)

== Familie og forretninger ==
Han var yngste sønn av gårdbruker Ole Halvorsen Thon og dennes andre hustru Else Christoffersdatter Rud. Han hadde to eldre brødre, og to eldre halvbrødre fra farens første ekteskap. Han vokste opp på et lite gårdsbruk på Ton i Modum.<ref name="Ruud">{{Kilde bok|forfatter=Ruud, Arnt|år=1969|tittel=Modums historie. Bind V: Gårdshistorien|utgiver=Modum sparebank|side=351|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112926019}}</ref><ref name="Unneberg 305">{{Kilde bok|forfatter=Unneberg, Sigurd H.|år=1964|tittel=Hof bygdebok. 1. bind, 1. del: Gårds- og slektshistorie|utgiver=Hof kommune|side=305–309|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121005057}}</ref>

Mellom 1864 og 1874 arbeidet han på jernbanen og førte tilsyn med forefallende ingeniørarbeider der. Det siste jernbaneanlegget han deltok på, var på [[Rørosbanen]] gjennom Østerdalen. «Som arbeidsherre var han meget avholdt av sine arbeidere», het det i en nekrolog.<ref name="Aftp">{{Kilde artikkel|tittel=Dødsfald|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|dato=5. juli 1919|side=2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19190705_60_327_1}}</ref> I 1868 overtok han også gården hjemme på Ton etter faren.<ref name="Ruud" /><ref name="Lindstøl">{{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|år=1914|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg|utgivelsessted=Kristiania|side=663|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104}}</ref>

Han var første gang gift med Maren Stenersdatter Formo fra Modum, som døde i 1885. I 1888 giftet han seg på nytt med Karoline Eleonore Hansen fra Jonsrud i Modum. Han fikk syv barn i hvert ekteskap.<ref name="Unneberg 305" />

[[Fil:213 ny. Eidsfoss - NB bldsa OTO0186 A.jpg|thumb|left|Eidsfoss verk, sent på 1800-tallet. {{byline|Ole Tobias Olsen/Nasjonalbiblioteket}}]]

I 1874 kom han til Eidsfoss jernverk som forvalter for verkets daværende eneeier, stadshauptmann [[Johan Jørgen Schwartz]]. Olsen Thon og hans familie bodde på gården Bekken ved verket.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Christensen, Erling|år=1992|tittel=Eidsfoss-minner|utgiver=Stiftelsen Gamle Eidsfoss|side=12|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090206043}}</ref> Mellom 1886 og 1891 solgte Schwartz verket til sin sønn, major Paul Lassen Schwartz, og ingeniørene Olsen Thon og Jacob von der Lippe, som kom til å eie en tredjepart hver. I 1886 ble Jacob von der Lippe løst ut av de to andre, men overtok agenturet for salget av verkets produkter i Kristiania. I 1903 skjøtet de verket med tilhørende eiendommer til et familieaksjeselskap, hvor styret frem til 1959 bestod av én direktør fra hver av deres familier.<ref name="verk">{{Kilde bok|år=1947|tittel=A/S Eidsfos Verk 1697–1947|side=18–19|andre=Illustrert av Jørgen Thorsrud|utgivelsessted=Oslo|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022006094}}</ref><ref name="Unneberg 298">{{Kilde bok|forfatter=Unneberg, Sigurd H.|år=1964|tittel=Hof bygdebok. 1. bind, 1. del: Gårds- og slektshistorie|utgiver=Hof kommune|side=298–299|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121005057}}</ref>

Olsen Thon og Schwartz la om produksjonen ved verket til støpegods, i første rekke ovner, og til maskiner og redskaper til landbruket. De reiste nye støperibygninger og utvidet det mekaniske verkstedet med det firedobbelte. I 1899 begynte de også å bygge jernbanevogner i et eget verksted. [[Tønsberg–Eidsfossbanen]] åpnet i 1901. Fra 1895 ble verket forsynt med elektrisk kraft fra [[Eidsfoss kraftverk (Vestfold)|Eidsfoss kraftverk]], så de gamle vannturbinene kunne erstattes med mekanisk motordrift.<ref name="verk" /><ref name="Unneberg 298" />

Verket eide store skogeiendommer.<ref name="verk" /> Olsen Thon var styremedlem i [[Drammensdistriktets Skogeierforening|Drammensdistriktets skogeierforening]] fra 1910 til 1915 (som formann fra 1914 til 1915) og medlem av representantskapet i [[Borregaard]].<ref name="Unneberg 298" />