Redigerer Christian Michelsen (avsnitt)

== Arbeid ==
[[File:Statsminister Christian Michelsen mottar kong Haakon 7 og kronprins Olav ombord det norske marinefartøyet "Heimdal", 25. november 1905.jpg|thumb|left|[[Kong Haakon VII]] ankommer Norge med [[Olav V|kronprins Olav]] på armen 25. november 1905. Statsminister Christian Michelsen ønsker dem velkommen til landet.{{Byline|[[Frederik Hilfling-Rasmussen]]}}]]

=== Politikk ===
Han var stortingsrepresentant for Bergen fra 1892 til 1894 og for [[Søndre Bergenhus amt]] (Hordaland) fra 1904 til 1906. Han var også [[liste over ordførere i Bergen|ordfører i Bergen]] i to perioder. Michelsen tilhørte den moderate delen av partiet [[Venstre]] som ved [[stortingsvalget 1903]] brøt ut og stilte som [[Samlingspartiet]].

Michelsen fikk sin første statsrådspost – i [[Francis Hagerups andre regjering]], som tiltrådte høsten 1903. Her var han først ved [[statsrådsavdelingen i Stockholm]]. Fra 1. september 1904 ledet han [[Finansdepartementet]].

Han var norsk statsminister fra 13. mars 1905 til 23. oktober 1907 ([[Christian Michelsens regjering]]). I tillegg til statsministerposten var han fra 25. november 1905 også sjef for [[Revisjonsdepartementet]], fra 31. oktober 1905 til 27. november 1906 sjef for Finansdepartementet og fra 25. mai 1907 sjef for [[Forsvarsdepartementet]].

Statsminister Michelsen var svært sentral i prosessen rundt [[unionsoppløsningen]] med [[Sverige]] i 1905. Michelsen representerte Norge ved [[Karlstadforhandlingene|forhandlingene med Sverige]] i den svenske byen [[Karlstad]], hans motpart var den svenske statsministeren [[Christian Lundeberg|Lundeberg]] og forhandlingene løste krisen ved undertegningen av [[Karlstadkonvensjonen]].

I 1909 var Christian Michelsen en av grunnleggerne av partiet [[Frisinnede Venstre]].

I 1925 var han med på å stifte det konservative og antikommunistiske [[Fedrelandslaget]].

=== Chr. Michelsens Institutt ===
Personlig rikdom var for Michelsen mer et middel enn et mål – et middel han kunne bruke i sin egen levetid, men som deretter burde gå tilbake til samfunnsfellesskapet. Det var tidlig klart at Michelsen tenkte i retning av forskning, og mange prøvde å få ham til å støtte opprettelsen av et universitet i Bergen, noe som imidlertid stred mot Michelsens tanker om betingelsene for «åndsfrihet». Michelsens ide var å skape et institutt hvor spesielt talentfulle enkeltpersoner kunne konsentrere seg om sin forskning i full frihet og ubundet av økonomiske bekymringer og pedagogiske plikter. Han testamenterte hoveddelen (5,5 mill. kr eller 120 mill. kr i dagens kurs) av sin store formue til Chr. Michelsens fond. Avkastningen skulle gå til opprettelse og drift av [[Chr. Michelsens Institutt]] for Videnskap og Åndsfrihet. Instituttet skulle «virke for kulturelt eller vitenskapelig arbeid til fremme av fordragelighet i religiøs, sosial, økonomisk og politisk henseende mellom de forskjellige nasjoner og raser». Instituttet ble en realitet i 1930, fem år etter Michelsens død.

[[Fil:Gamlehaugen in Bergen.jpg|thumb|left|Chr. Michelsen fikk bygget det staselige [[Gamlehaugen]] i Bergen i 1900. Etter hans død ble det overtatt av Staten og er nå kongebolig.]]
[[Fil:Jubileum 1814-1914.jpg|thumb|«1814-1914», [[patriotisk]] [[postkort]] utgitt til hundreårsjubileet for [[Grunnloven]] 1914, med portrett av [[Carsten Anker]], som eide [[Eidsvollsbygningen]] der [[Riksforsamlingen]] ble holdt 1814, og Christian Michelsen, statsminister under [[unionsoppløsningen]]. Teksten er av [[Bjørnstjerne Bjørnson]].{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
=== Gamlehaugen ===
I 1900 fikk Michelsen bygget [[Gamlehaugen]], et stort praktbygg med et tilhørende parkanlegg. Etter Michelsens død i 1925 ble det organisert en nasjonal innsamlingsaksjon for å støtte en offentlig overtagelse av Gamlehaugen. Staten godtok å overta eiendommen mot at det samtidig ble opprettet et fond som kunne sørge for fremtidig drift og vedlikehold. Anlegget er i dag en offentlig park, og det slottslignende hovedbygget er offisiell kongebolig for [[Vestlandet]].

=== Utmerkelser ===
Michelsen ble 25. november 1905 tildelt storkors av [[St. Olavs Orden]] og var fra samme dato kansler for de kongelige norske ridderordener. Han hadde da steget i gradene fra ridder av 1. klasse (1896) over kommandør av 2. klasse (1898) og til kommandør av 1. klasse fra 21. januar 1905. Michelsen var også innehaver av [[Borgerdådsmedaljen]] i gull, [[7. juni-medaljen]] og [[Kroningsmedaljen 1906]].

Michelsen mottok også en rekke utenlandske [[Orden (utmerkelse)|ordener]]. Han bar storkors av [[Dannebrogordenen]], av [[Æreslegionen]] og av [[Den røde ørns orden]] ([[Preussen]]), var innehaver av 2. klasse av [[Sankta Annas orden]] ([[Russland]]), kommandør av 1. klasse av [[Nordstjerneordenen]], og var innehaver av [[Den hellige skatts orden]] ([[Japan]]) og [[Den dobbelte drageorden]] ([[Kina]]).<ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'',  utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 17.</ref>