Redigerer Christian Gottlieb Kratzenstein (avsnitt)

==Biografi==
Kratzenstein ble døpt den 2. februar 1723 i [[Wernigerode]] i dagens [[Sachsen-Anhalt]], [[Tyskland]] og vokste der opp i en borgerlig familie sammen med tre brødre. Faren sørget for at de ble gitt en god utdannelse og godt oppdratt.<ref name = Jacobs> E. Jacobs, Allgemeine Deutsche Biographie, [https://de.wikisource.org/wiki/ADB:Kratzenstein,_Christian_Gottlieb ''Kratzenstein, Christian Gottlieb''], Band 17, Duncker & Humblot, Leipzig (1883). </ref> I årene 1733-42 var han elev ved [[latinskole]]n der i byen. Han hadde allerede da gjort seg bemerket ved sin vitebegjærlighet og store leselyst. Spesielt interesserte han seg for de siste oppdagelser innen [[naturvitenskap]] og [[mekanikk]].<ref name = Kuhnelt> W.D. Kühnelt,  Neue Deutsche Biographie, [https://www.deutsche-biographie.de/gnd116383461.html#ndbcontent ''Kratzenstein, Christian Gottlieb''], Band 12, Duncker & Humblot, Berlin (1980). </ref>

I 1742 begynte Kratzenstein å studere fysikk og medisin ved universitetet i [[Halle (Saale)|Halle]] som på den tiden var meget anerkjent. Han var tidlig blitt interessert i utforskning av [[elektrisitet]] og var spesielt opptatt av hvordan den opptrådde i levende organismer.<ref name="Snorrason"> E. Snorrason, ''C.G. Kratzenstein, professor physices experimentalis Petropol. et Havn. and his studies on electricity during the eighteenth century'', Odense University Press (1974). ISBN 87-7492-092-8.</ref> Etter fire år som student mottok han i 1746 doktorgrader både i fysikk og i medisin. Han var da bare 23 år gammel. Etter to år som [[privatdozent]], ble han i 1748 valgt inn i vitenskapsakademiet [[Leopoldina]] med sete i samme by.<ref name = Jacobs/>

[[Fil: 1762 Janvier Map of Scandinavia - Norway, Sweden, Denmark, Finland - Geographicus - Scandinavia-janvier-1762.jpg|left|thumb|400px|Janvier-kart av Skandinavia fra 1762. Knapt ti år tidligere oppdaget Kratzenstein at norskekysten lå 150 km for langt øst på datidens kart.]]
På den tiden hadde Kratzenstein fått et så godt internasjonalt ry at han i 1748 ble kalt til vitenskapsakademiet i [[St. Petersburg]]. Der hadde [[Leonhard Euler]] arbeidet, men hadde i mellomtiden antatt en stilling ved vitenskapsakademiet i [[Berlin]]. Han hadde tidligere korrespondert med Kratzenstein. Det er rimelig å anta at Euler var aktivt involvert i denne kallelsen.<ref name = Snorrason/>

I sin nye stilling arbeidet Kratzenstein med å forbedre utstyret som ble brukt til [[navigasjon]] på havet.  Dette fikk han i 1752 til å gjenomføre en ekspedisjon med båt fra [[Arkhangelsk]] langs [[norskekysten]] tilbake gjennom [[Kattegat]] og [[Østersjøen]] til St. Petersburg hvor de ankom om høsten, samme år. Etter en stopp på reisen i København aksepterte han et tilbud fra universitet der i byen og ble høsten 1753 utnevnt til professor i eksperimentalfysikk og medisin. Samme år ble han opptatt i [[Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab| Videnskabernes Selskab]]. Denne byen ble hans hjemsted for resten av livet.<ref name="Splinter"> Susan Splinter, ''Zwischen Nützlichkeit und Nachahmung : Eine Biografie des Gelehrten Christian Gottlieb Kratzenstein (1723-1795)'', P. Lang, (2006). ISBN 978-3-631-56958-0,</ref>

Kratzenstein markerte seg snart som en engasjert foreleser som tiltrakk seg et stort publikum, både studenter og interesserte personer fra borgerskapet.  Forelesningene omhandlet en rekke temaer som strakk seg fra læren om dyr og planter, [[geologi]], [[fysiologi]] til [[kjemi]] og fysikk.<ref name = Jacobs/> På den tiden var det ofte uklare grenser mellom disse forskjellige disiplinene. De offentlige forelesningene tok han seg betalt for, noe som var vanlig på den tiden. Da han døde, hadde han spart opp 12000 [[riksdaler]] som var blitt testamentert til universitetet. Noen år senere gjorde disse midlene det mulig for [[Hans Christian Ørsted]] å bygge opp sitt eget laboratorium for fysiske eksperimenter.<ref name="Christensen">
D.C. Christensen, ''Hans Christian Ørsted: Reading Nature's Mind'', Oxford University Press, Oxford (2013). ISBN 978-0-19-966926-4.</ref>

[[Fil:Professor Kratzenstein (St. Petri Kirke).JPG|thumb|300px|Gravplate for Kratzenstein ved [[Sankt Petri kirke (København)]].]]
Hans innsats ved universitetet styrket det akademiske liv og betydde på mange måter en faglig fornyelse. Selv om det var [[astronom]]er i København som gjorde observasjoner i [[Rundetårn]], var det Kratzenstein som tok initiativet i forbindelse med de viktige [[venuspassasje|Venus-passasjene]] i 1761 og 1769.<ref name = Aspaas> P. Pippin Aspaas, [http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/4178/thesis/pdf?sequence=2 ''Maximilianus Hell (1720-1792) and the Eighteenth-Century Transits of Venus''], Universitetet i Tromsø (2012).</ref> Til støtte for undervisningen skrev han en lærebok i eksperimentalfysikk. Den kom ut i flere opplag på tysk, dansk, fransk og latin.<ref> C.G. Kratzenstein, [http://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb10131365_00007.html ''Vorlesungen über die Experimentalphysik''], Kopenhagen (1781). Digital utgave, Bayerische StaatsBibliothek.</ref> Disse forskjellige initiativene resulterte i at han ble valgt til [[rektor]] i fire perioder.

Under sitt virke i København beholdt han kontakten med sine gamle kollegaer i St. Petersburg. Der ble det utlyst i 1778 en prisoppgave som gikk ut på å vise hvordan [[vokal]]ene A, E, I, O og U kan uttales av en mekanisk innretning. Euler hadde tidligere vært interessert i forstå hva som ligger bak menneskelig tale og oppgaven kan tyde på at han sto bak formuleringen.<ref name="Korpiun"> C.G. Kratzenstein, ''Tentamen resolvendi problema'', oversatt til tysk av C. Korpiun, Band 82, Studientexte zur Sprachkommunikation (ed R. Hoffmann), TUDpress, Dresden (2016). ISBN 978-3-95908-054-5.</ref> Kratzenstein løste oppgaven ved å bygge det som senere er blitt kalt et «vokalorgel» som vant første pris i 1780. Dette representerer et av de første bidrag til moderne [[talesyntese]].

Gjennom sitt mangesidige virke og temperament kom Kratzenstein ofte i konflikt med andre i det akademiske miljøet.<ref name = Splinter/> I tillegg ble han stadig oftere plaget av sykdommer som kan skyldes skadelige stoffer som oppsto ved kjemiske eksperimenter. Etter hans hustru Anna Margrethe Hagen som han hadde fire barn med, døde i 1783, søkte han aktivt etter en ny og giftet seg året etter med Anna Maria Thuun fra [[Hamburg]].<ref> S. Splinter, [https://www.degruyter.com/view/j/fs.2005.23.issue-2/fs-2005-0208/fs-2005-0208.xml ''Ein Physiker auf Brautschau''], Feministische Studien, Heft 2, 277-286 (2005). Basert på brev som Kratzenstein skrev til Johann III Bernoulli.</ref> Ved den store brannen i København i 1795 mistet han storparten av sine eiendeler og vitenskapelige utstyr. Han flyttet ut til [[Frederiksberg]] hvor han døde en måned senere.<ref name = Snorrason/> I stillingen ved universitetet ble han etterfulgt av [[Arent Aasheim]].