Redigerer Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs (avsnitt)

== En konservativ reformist ==
Som [[lensgreve]] til Frijsenborg var han en av Danmarks største jordeiere. Han tog [[juridisk embetseksamen]] i 1842. I 1850 var han blant stifterne av ''Grundejerforeningen'' («tomteeierforeningen»), som brukte den nyskrevne danske grunnloven til å hevde [[eiendomsrett]]en som en av samfunnets hjørnesteiner. ''Gundejerforeningen'' oppfordret eiendomsbesitterne til frivillig å selge [[festegrunn|festet grunn]] til bøndene, men avviste muligheten for [[ekspropriasjon]]. Frijs gikk selv foran i prosessen. I løpet av noen år solgte han nesten alt festegodset sitt til bøndene på gode vilkår.<ref>Wendel-Hansen, Jens Lei: «Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, 1817-1896» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/Christian_Emil_Krag-Juel-Vind-Frijs,_1817-1896]</ref>
[[Fil:Frijsenborg_Slot.jpg|thumb|left|Frijsenborg slott, 1901.]]
Krag-Juel-Vind-Frijs var [[Landstinget|landstingsmann]] fra 1858 til 1880 og stemte i 1863 for [[novemberforfatningen]]. Etter nederlaget i [[Andre slesvigske krig|krigen i 1864]] ble han leder for [[Regjeringen Frijs]] fra 1865.<ref name="DBL"/><ref name="DBL"/>

Under grunnlovsforhandlingene i 1865 var han en ledende skikkelse i fraksjonen ''De Nationale Godsejere'', som fikk en viss påvirkning på grunnloven av 1866. Han fikk verv som statsminister og utenriksminister i 1865, og ble sittende til 1870; siste måneden også med ansvar for to militære departementer - krigs- og marinedepartementet.<ref>Wendel-Hansen, Jens Lei: «Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, 1817-1896» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/Christian_Emil_Krag-Juel-Vind-Frijs,_1817-1896]</ref> Hans regjering utmerket seg med en betydelig reformvirksomhet, med utstrakt [[jernbane]]utbygging og reformer innenfor [[straffelov]], kommunallov, hærloven og valgmenighetsloven,<ref>[https://www.retsinformation.dk/eli/lta/1972/204 «Valgmenighetsloven», ''retsinformation.dk]</ref> der den siste møtte slik motstand i Landstinget at Frijs selv måtte tre til. En annen utakknemlig oppgave for ham var forhandlingene med [[Preussen]] om oppfyllelsen av § 5 i Prager-freden<ref>[https://runeberg.org/dbl/19/0108.html «Krag-Juel-Vind-Frijs, C.E.», ''Dansk biografisk Lexikon]</ref> fra 1866, som fastslo at befolkningen i den nordlige delen av [[Slesvig]] hadde rett til å kreve innlemmelse i Danmark i frie valg.<ref>[https://graenseforeningen.dk/kildesamling/paragraf-5-i-pragerfreden Pragerfredens § 5, ''grænseforeningen.dk]</ref>

I langsiktig perspektiv var en av hans viktigste inngrep at han hindret Danmark i å avslutte [[allianse]]n med [[Frankrike]] under den [[fransk-tyske krig]]en 1870-71. Hadde han feilet i dette, var trolig ikke bare [[Sønderjylland]], men også [[Jylland]] og [[Fyn]] gått tapt. Frijs var opptatt av at politikk styres av [[fornuft]], ikke [[følelse]]r, som hadde åpnet for [[andre slesvigske krig]] i 1864 og det katastrofale danske nederlaget: «''Det er en besynderlig eiendommelighet ved vår folkekarakter at det finnes en forsiktighet i de små familie- og livsforhold som vi helt overser eller forkaster når det gjelder andres eller helhetens vel. Da skal man bare la seg beherske av følelser, og ingenlunde ta fornuften med på råd.''»<ref>Victor Andreasen: «Besættelsens sande helt», ''[[Ekstra Bladet]]'' 18. juni 1995</ref>