Redigerer Christen Thomesen Sehested (avsnitt)

==Tidlig karriere==
Christen Thomesen Sehested startet sin militære karriere på offiserskolen i 1680. Sehested deltok i flere skipsferder før han ble utnevnt til sekundløytnant i [[1687]]. Han deltok også i flere omganger i den franske marinen og den nederlandske fellesflåten mellom 1685 og 1691, og var med under bombardementet av [[Alger]] i 1688, der [[bombarderfartøy]]er ble benyttet for første gang.

Etter ti år som kaptein på flere fartøyer inkludert fregatter, ble han i 1701 sjef med graden [[kommandør]] ved det nyopprettede sjøkadettkompaniet i [[København]], som han forvaltet dyktig og energisk frem til 1715. Så fikk Sehested en stor innflytelse på sin tids offisersgarde og på utdannelsen av de dansk-norske sjøoffiserer som fra nå av fikk en mer profesjonell holdning til sitt yrke. Han insisterte på viktigheten av utenlandsreiser for kadetter og de som søkte til sjøkadettkompaniet. Så da [[Peter Wessel]] søkte om å få komme inn i 1705, ble han derfor rådet til å foreta en utenlandsreise i forveien.

Etter at Peter Wessel hadde kommet tilbake til København sommeren i 1708, gjentok han sin forespørsel om opptak hos [[Frederik IV]] og sendte samtidig inn søknad om plass i sjøkadettkompaniet. Første gang hadde Sehested nemlig rettmessig avslått den overivrige Wessels søknad, og tok det ille opp at nordmannen hadde forsøkt å omgå hans posisjon gjennom å sende en forespørsel direkte til kongen. Sehested avslo søknaden med harde ord med en bemerkning om at «han hverken kan sin navigation eller sømannskab». Dette motiverte Wessel til å reise ut på sin andre utenlandsreise, og da kongen inngrep, var Wessel imidlertid langt vekk.

Sehesteds ledelse av sjøkadettkompaniet var nøysom og effektiv, men han så seg nødt til å slanke antallet [[kadett]]er fra 100 til 62 i 1705. Det skjedde etter at høytstående offiserer hadde kommet med sterk misnøye i de første årene, og fordi det i fredstid var for dyrt å ha så mange om gangen. Mange søkere dro derfor på utenlandsreiser eller avtjente krigstjeneste i andre land. Resultatet var at det var for få offiserer ved Elleveårskrigens utbrudd i 1709, og det var så mange som ville gjennom det trange nåløyet, at det kom til rivalisering og splid.