Redigerer
Christen Thomesen Sehested
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Tidlig karriere== Christen Thomesen Sehested startet sin militære karriere på offiserskolen i 1680. Sehested deltok i flere skipsferder før han ble utnevnt til sekundløytnant i [[1687]]. Han deltok også i flere omganger i den franske marinen og den nederlandske fellesflåten mellom 1685 og 1691, og var med under bombardementet av [[Alger]] i 1688, der [[bombarderfartøy]]er ble benyttet for første gang. Etter ti år som kaptein på flere fartøyer inkludert fregatter, ble han i 1701 sjef med graden [[kommandør]] ved det nyopprettede sjøkadettkompaniet i [[København]], som han forvaltet dyktig og energisk frem til 1715. Så fikk Sehested en stor innflytelse på sin tids offisersgarde og på utdannelsen av de dansk-norske sjøoffiserer som fra nå av fikk en mer profesjonell holdning til sitt yrke. Han insisterte på viktigheten av utenlandsreiser for kadetter og de som søkte til sjøkadettkompaniet. Så da [[Peter Wessel]] søkte om å få komme inn i 1705, ble han derfor rådet til å foreta en utenlandsreise i forveien. Etter at Peter Wessel hadde kommet tilbake til København sommeren i 1708, gjentok han sin forespørsel om opptak hos [[Frederik IV]] og sendte samtidig inn søknad om plass i sjøkadettkompaniet. Første gang hadde Sehested nemlig rettmessig avslått den overivrige Wessels søknad, og tok det ille opp at nordmannen hadde forsøkt å omgå hans posisjon gjennom å sende en forespørsel direkte til kongen. Sehested avslo søknaden med harde ord med en bemerkning om at «han hverken kan sin navigation eller sømannskab». Dette motiverte Wessel til å reise ut på sin andre utenlandsreise, og da kongen inngrep, var Wessel imidlertid langt vekk. Sehesteds ledelse av sjøkadettkompaniet var nøysom og effektiv, men han så seg nødt til å slanke antallet [[kadett]]er fra 100 til 62 i 1705. Det skjedde etter at høytstående offiserer hadde kommet med sterk misnøye i de første årene, og fordi det i fredstid var for dyrt å ha så mange om gangen. Mange søkere dro derfor på utenlandsreiser eller avtjente krigstjeneste i andre land. Resultatet var at det var for få offiserer ved Elleveårskrigens utbrudd i 1709, og det var så mange som ville gjennom det trange nåløyet, at det kom til rivalisering og splid.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon