Redigerer Christen Hjort (avsnitt)

== Biografi ==
[[Fil:Christen_Hjorts_segl_fra_1615.jpg|thumb|right|Christen Hjorts segl fra 1615{{byline|Tegning: Kolbjørn Andersen|2009}}]]Christen Eilefsen Hjort var sønn av Eilef Arnulfsen Ryen, som var [[lensmann]] og utsending til kongehyllinga i Oslo i 1591. Christen giftet seg med Eline Olufsdatter, datter til holumspresten Oluf Sørensen (1572 -1613) og Gunhild Bergulfsdatter fra Odde. Som datter hadde Eline odelsrett på Odde, og det førte til at Christen og Eline eide 1½ hud i gården Ytre Odde. Han står oppgitt som sageier<ref>[https://digitalarkivet.no/view/197/ot00000000007213 www.digitalarkivet.no: Sagskatten 1610 for Mandal len]</ref>. I kildematerialet fra 1610 er han oppført som eier av Ytre Odde<ref>[https://digitalarkivet.no/view/89/pt00000000028486 www.digitalarkivet.no: Skattemanntall 1610 for Mandal len]</ref>, men han eier også to huder i gården Møglestu. Den tiden han bodde på [[Oddernes]], var han og fungerende lensmann fra 1610 til 1623.

Under [[Kalmarkrigen]] (1611–1613) ble bøndene pålagt å sende soldater og holde dem med kost og utstyr. Bøndene på Agdesiden oppfylte ikke sine plikter, og det ble rettssak ved [[herredag]]en i [[Skien]], 16. august 1613. Blant bøndene finner vi Christenn Odde (Christen Hjort), som sammen med tre andre bønder ble dømt til å betale fire daler for hver måned.
  
I ''«Jordebok for Telemark og Numedal»'' (1615) leser vi at Christen hadde eiendommer for 4 huder i Vestre Tveitan<ref>[https://digitalarkivet.no/view/207/om00000000027690 Digitalarkivet: Jordebok for Telemark og Numedal 1615]</ref> <ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102108006 Nasjonalbiblioteket (trykt utgave av jordeboka)]</ref>.
  
I [[1617]] skattet han av 14 ½ huds gods på egne vegne, og av åtte huder på vegne av sin «hustru Madeliin paa Malchenis i Sunnhor leen»<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/10309/23/?size=medium&mode=0 Digitalarkivet - Skannet arkivmateriale (Landskatt Martini: Mandals len, Nedenes len, Råbyggelag, 1617-)]</ref>.
 
I [[1623]] flyttet Christen Hjort til Tveit, hvor han bodde resten av livet.

Tilnavnet «''Hjort''» fikk han etter seglmerket sitt. Han førte videre morfarens merke med en hoppende hjort som viser frambeina, halsen og hodet. Under er det en hjelm og tre bølger. Vi skimter også bokstavene ''C'' og ''E''.