Redigerer Chorotega (språk) (avsnitt)

==Historie==
Chorotegaene holdt opprinnelig til i den [[Mexico|meksikanske]] delstaten [[Chiapas]]. De var underlagt [[olmeker]]ne, som undertrykka og mishandla dem. Som en følge av dette forlot chorotegaene Chiapas og vandra sørover. Dette skjedde i perioden mellom 800-tallet og 1200-tallet, litt før [[nicarao]]ene, en undergruppe av [[nahua]]ene, også dro sørover fra Chiapas. Chortegaene slo seg ned i området som i dag utgjør [[Rivas (departement)|Rivas]] i [[Nicaragua]], men måtte flykte videre da nicaraoene kom til det samme området på 1200-tallet. Til slutt endte hovedgruppa av chorotegaer opp så langt sør som på [[Nicoyahalvøya]] i dagens [[Costa Rica]], som ble deres kjerneområde og markerte [[Mesoamerika]]s sørlige grense.

Chorotegaene spredte seg over et stort område som kalles Stor-Nicoya, som de delte med nicaraoene og flere andre mindre folkegrupper. Stor-Nicoya omfatter Nicoyahalvøya, området rundt [[Nicaraguasjøen]], [[Rivas (departement)|Rivas]]-eidet, den vestlige delen av [[Cordillera de Guanacaste]], leiet til [[Tempisqueelva]] og kystregionen som strekker seg til [[Punta Herradura]]. Dette tilsvarer den nordvestlige delen av dagens [[Costa Rica]], hele vestkysten av [[Nicaragua]] og en liten del av det sørvestlige [[Honduras]]. I tillegg til Nicoya var det fire chorotegiske provinser: Chorotega og Orotiña i den østlige delen av Stor-Nicoya, og Cangel og Paro i vest. Chorotegaene hadde nær kontakt med de andre mesoamerikanske folkeslaga som bodde i området, og språket deres tilegna seg en rekke av de typiske trekka til de [[mesoamerikanske språk]]a. Særlig innflytelse fikk det fra [[nahuatl]], som var språket til nicaraoene og fungerte som [[lingua franca]] langs hele den [[Mellom-Amerika|mellomamerikanske]] [[Stillehavet|stillehavskysten]].

Da de [[Spania|spanske]] erobrerne ankom Nicoyahalvøya på 1500-tallet var chorotegaene den ledende folkegruppa der, og chorotega det viktigste språket. Som en følge av dette var det chorotegaene som fikk mest oppmerksomhet fra spanjolene, og det var de som ble utsatt for størst grad av hispanifisering. Da et kongelig dekret fra [[Karl II av Spania]] i [[1696]] forbød all bruk av indianske språk i [[Ny-Spania]], gikk det hardt utover chorotega. Språket døde ut i Costa Rica i det påfølgende århundret, mens det døde ut i Nicaragua på slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. De eneste etterkommerne av chorotegaene holder i dag til i indianerreservatet Matambú på Nicoyahalvøya. Andre språk i disse landa som ble snakka av mindre og mer isolerte folkegrupper, slik som [[Bribri (språk)|bribri]], [[Cabécar (språk)|cabécar]], [[Miskito (språk)|miskito]] og [[Sumo (språk)|sumo]], ble ikke utsatt for det samme presset, og lever fremdeles i beste velgående.