Redigerer Chartistbevegelsen (avsnitt)

==People's Charter==

I [[1832]] vedtok [[det britiske parlamentet]] [[reformloven av 1832|reformloven]], som medførte blant annet en kraftig utvidelse av stemmeretten. Men den begrenset seg til menn i middelklassen; arbeiderklassen hadde fortsatt ikke stemmerett. Det hadde heller ikke kvinner, men det var et spørsmål chartistbevegelsen ikke tok for seg, og som måtte vente på [[sufragett]]ene.

Mange ledere innen arbeiderklassen talte om at arbeiderne hadde blitt forrådt av regjeringen, og at deres interesser hadde blitt ofret gjennom regjeringens vanstyre. 

I 1838 dannet seks parlamentsmedlemmer og seks arbeidere en komité, som så utga charteret. Det inneholdt følgende målsetninger:

*Allmenn stemmerett for menn over 21 år
*Valgkretser av lik størrelse
*Hemmelige valg
*Slutt på andre kvalifikasjoner enn valgseier for å få adgang til parlamentet
*Lønn for parlamentsmedlemmer
*Årlige parlamenter

===Valgkretsene===

I Storbritannia har man fortsatt et system der parlamentsmedlemmene velges ved hjelp av majoritet fra en enkelt valgkrets. Tidligere kunne det være enorm forskjell på valgkretsene, slik at noen måtte ha tusener av stemmer for å bli valgt, mens det i de ekstreme tilfeller &ndash; såkalte [[råtten valgkrets|råtne valgkretser]] &ndash; kunne klare seg med et titalls stemmer. Det er senere foretatt mange grensejusteringer som har fjernet de råtne valgkretsene og gjort de forskjellige områdene mer like. 

===Andre kvalifikasjoner===

Det ble krevd at de som ble valgt til parlamentet hadde eiendom og inntekt over et visst nivå. Dette betydde at personer som hadde stemmerett og kunne stille til valg ikke nødvendigvis ble akseptert som parlamentsmedlemmer. Dersom stemmeretten ble utvidet til arbeiderklassen var det svært viktig å fjerne også disse bestemmelsene; ellers ville arbeiderne stemme på sin kandidat, som så ble avvist fordi han ikke oppfylte kravene og erstattet med valgets taper.