Redigerer Charles de Freycinet (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Charles de Freycinet var nevø til den forskningsreisende [[Louis de Freycinet]] og studerte ingeniørvitenskap ved [[École polytechnique]]. Hamn avsluttet studiet som ingeniør.

Freycinet var først gruveingeniør og var så fire år sjef for det sørlige franske jernbanenett (''Compagnie de chemins de fer du Midi'') og innehadde flere administrative oppdrag.

=== Politiker ===
Da [[den tredje franske republikk]] ble innrettet i 1870 ble han av [[Léon Gambetta]] utnevnt til krigskommissær og fikk i oppdrag å organisere forsvarsvesenets sentraladministrasjon og gjorde i dette henseende en verdifull innsats.{{Trenger referanse}} I årene 1867-1920 var Freycinet senator, og kom til å spille en særdeles fremtredende rolle i parlamentet.{{Trenger referanse}}

Som minister for offentlige arbeider 1877–79 utarbeidet han en omfattende plan, «Freycinets plan», for jernbanebygging, utvidelse av havnene og sammenknytting av de innenlandske vannveier (kanaler og elver). Det ble opptatt et lån på én milliard [[franc]]s og så ble planen iverksatt.

=== Statsminister, minister ===
I 1879 klarte han å drive igjennom at senatet godtok at parlamentet ble flyttet tilbake til [[Paris]].{{Trenger referanse}} Freycinet var fire ganger statsminister, 1879–80, 1882, 1886 og 1890–92, og innehadde i disse perioder oftest også utenriksministerposten.

I de Freycinets regjeringstid ble det vedtatt ny lovgivning for kongregasjoner. Utenrikspolitisk tok Freycinet avstand fra å intervenere i [[Egypt]] og bidro til avsluttelsen av alliansen med Russland.{{Trenger referanse}} Som forsvarsminister 1888-93 og 1898-99 drev han gjennom lovstiftningen av treårig [[verneplikt]] og utarbeidet en ny militær organisasjonsplan.{{Trenger referanse}}

Under [[første verdenskrig]] var han 1915–16 [[minister uten portefølje]].

de Freycinet ble i 1890 innvalgt i [[Det franske akademi]].{{Trenger referanse}} Foruten en del vitenskapelige arbeider utgav Freycinet ''La guerre en province pendant le siège de Paris 1870-71'' (1871) og ''Mes souvernirs'' (2 bind, 1848-93).