Redigerer Charles Lucien Bonaparte (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Bonaparte vokste opp i Roma hvor hans far Lucien var republikaner og agitator mot keiserdømmet og sin storebror. I [[1810]], midt under [[Napoleonskrigene]], forlot familien Italia for å emigrere til [[Amerika]], men ble i stedet tatt til [[England]] hvor de levde i fire år. Her studerte Charles-Lucien engelsk og zoologi. 

=== Karriere ===
Den [[29. juni]] [[1822]] giftet han seg med sin kusine [[Zénaïde Laetitia Julie Bonaparte]], (datter av [[Joseph Bonaparte]] og som gjennom sin mor, født Clary, var kusine til Norges og Sveriges konge [[Oscar I]]) i [[Brussel]] og deretter reiste de til Amerika for å bosette seg i Bordentown, [[New Jersey]]. Allerede før avreisen fra Europa hadde han oppdaget en tidligere ukjent fugl, nemlig ''[[Acrocephalus melanopogon]]'', som ble beskrevet i [[1823]] av [[Temminck]]. Bonaparte fanget også inn et eksemplar av [[oseanstormsvale]] ''Oceanites oceanicus'' på sin reise over til statene. Vel fremme la han frem dokumentasjon om fuglen, men ble forbigått av den tyske ornitologen [[Heinrich Kuhl]] som to år tidligere hadde beskrevet arten. 

Bonaparte begynte å oppdatere Wilsons ''American Ornithology'', og det nye opplaget ble publisert mellom [[1825]] og [[1833]]. Han samarbeidet med den da ukjente ornitologen [[John James Audubon]], og i [[1824]] forsøkte han å få Audubon innvalgt i den amerikanske ''Academy of Natural Sciences'', men ornitologen George Ord satte seg imot denne beslutningen.

I [[1826]] flyttet han sammen med sin familie tilbake til Europa. Han besøkte [[Tyskland]] hvor han traff [[Philipp Jakob Cretzschmar]], og [[England]], hvor han traff [[John Edward Gray]] som da var virksom på [[British Museum]]. I England traff han også Audubon igjen. I [[1828]] bosatte familien seg i Roma der han blant annet skrev et arbeide om komparativ zoologi og mellom [[1832]] og [[1841]] publiserte han sitt arbeide ''Iconografia della Fauna Italica'' om Italias dyreliv. 

I 1840 arvet han etter sin fars død tittelen '''Principe de Canino e Musignano'''. [[Canino]] tilhørte hans far og lå i det som i dag er [[provinsen Viterbo]] i Italia, og borgen Musignano har hans foretrukne residens i nærheten av landsbyen.<ref>[http://www.canino.info/comunita/tour_canino/13/index.htm Homepage von Canino] {{Wayback|url=http://www.canino.info/comunita/tour_canino/13/index.htm |date=20151224063657 }}</ref> 

Charles Lucien sluttet seg i 1848 til et radikalt politisk parti, den pro-nasjonalistiske bevegelse og ble i 1849 dets representant fra provinsen Viterbo. Samme år ble han visepresident i parlamentet. 

I [[1849]] ble han landsforvist fra Italia på grunn av sin innblanding i den italienske republikanske pronasjonalistiske bevegelsen, som måtte gi tapt da det italienske opprør ble slått ned i juli.

Bonaparte slo seg ned i Paris i 1850. Etter sin hustrus død, giftet han seg på nytt, med [[Donna Marie Said Testaferrata]]. Fra 1854 til sin død var han direktør for [[Jardin des Plantes]], den botaniske have i Paris.

Han døde 54 år gammel i Paris i 1857.

I løpet av sitt liv [[Artsbeskrivelse|beskrev]] han 181 fuglearter.