Redigerer Charles Le Gobien (avsnitt)

== Liv og virke ==
Le Gobien trådte inn i [[jesuittordenen]] den 25. november 1671. Det var mens han var professor i [[filosofi]] i [[Paris]] og særlig mens han var prokurator for de franske jesuitters kinamisjon at han begynte å sette sammen dokumenter og brev fra og om misjonene som han utgav for å anspore de franske utdannede klassers begeistring for misjonene i Det fjerne østen. I 1697 utgav han i Paris samlingen ''Lettres sur les progréz de la religion à la Chine''.

Han tok også del i den voldsomme feiden som raste mellom europeiske lærde i det som ble kalt [[ritestriden i Kina]], men som i det vesentligste ble utkjempet i Europa. Blant annet utgav han i den forbindelse ''Histoire de l'édit de l'empereur de la Chine en faveur de la religion chrétienne avec un éclaircissement sur les honneurs que les Chinois rendent à Confucius et aux morts'' (Paris, 1698) og ''Lettre à un Docteur de la Faculté de Paris sur les propositions déférées en Sorbonne par M. Prioux'' (1700).

I 1700 utgav han også ''Histoire des Isles Mariannes nouvellement converties à la religion chrétienne''.

I 1702 kom ''Lettres de quelques missionnaires de la Compagnie de Jésus, écrites de la Chine et des Indes Orientales'', og dette var den egentlige begynnelse på den samlingen som ble kjent under tittelen ''Lettres édifiantes et curieuses écrites des missions étrangéres par quelques missionnaires de la Compagnie de Jésus''. De første åtte seriene var ved pater Le Gobien, og de senere ved patrene [[Jean-Baptiste Du Halde|Du Halde]], Patouillet, Geoffroy og Ambrose Maréchal. Samlingen ble trykket i 36 bind ''duodecimo'' (Paris, 1703-76), og utgitt på nytt i 1780-81 av Yves, de Querbeux og Brotier i 26 bind ''duodecimo'', da dessverre uten innledningene.

Le Gobiens publikasjon inspirerte den østerrikske jesuitten pater [[Joseph Stöcklein]] til å begynne med sin «Neuer Welt Bott» (ca 1720), først betraktet som en ren oversettelse, men som snart ble en selvstendig og verdifull samling (fem volumina, folio i førti deler) som egentlig konkurrerte med ''Lettres Edifiantes''.{{Tr}}