Redigerer Charles Jude Scicluna (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Charles Scicluna, som ble født i Toronto av maltesiske foreldre, kom til til [[Qormi]] på Malta i en alder av 11 måneder. Etter å ha studert filosofi og teologi ved presteseminar, tok han i 1983 en doktorgrad med en avhandling om stiftelser, gaver og arv til fordel for ''«[[The Dead Hand]]»'' (''The Mortmain Act, 1967. Its genesis and interpretation'') ved [[University of Malta]].<ref name="timesofmalta">''[http://www.timesofmalta.com/articles/view/20121006/local/curia-confirms-mgr-scicluna-s-appointment-as-auxiliary-bishop.439871 Mgr Scicluna looking forward to assisting Archbishop, listen to the people]'', [[Times of Malta]], 6. oktober 2012</ref>

===Prest===
Erkebiskopen av Malta, msgr [[Joseph Mercieca]], presteviet ham den 11. juli 1986. Ved [[gregoriana|det pavelige gregorianske universitet i Roma]] fullførte han doktorgradsstudiene i kanonisk rett i 1991, og i 1992 forsvarte han sin avhandling skrevet under veiledning av [[Raymond Leo Burke]].

Han virket deretter ved Metropolitan Court på Malta og var også professor i pastoralteologi og kanonisk rett ved det teologiske fakultet ved University of Malta og var viserektor ved presteseminaret. Han var også i sjelesorgen, blant annet i [[Lija (Malta)|Lija]].

Fra 1995 arbeidet han for [[Den hellige stol]], spesielt for ''[[Den apostoliske signatura]]''. Han var også professor ved Gregorianas juridiske fakultet. Han var siden 21. oktober 2002 ''promotor iustitiae'' i [[Troskongregasjonen]] [3] og behandlet i denne rollen ''delicta graviora'' - en kategori særlig alvorlige forbrytelser.<ref>''Interview von Gianni Cardinali mit Charles Scicluna.'' ([http://www.vatican.va/resources/resources_mons-scicluna-2010_ge.html online])</ref> Denne kategori favner ikke minst tilfeller av geistliges seksuelle overgrep av mindreårige.<ref>Daniel Deckers: [http://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/missbrauchsfaelle-im-vatikan-tsunami-in-rom-12099926.html ''Missbrauchsfälle im Vatikan Tsunami in Rom''], FAZ, 1. mars 2013</ref> I januar 2005 ga den daværende prefekt for troskongregasjonen, kardinal [[Joseph Ratzinger]], ham i oppdrag å undersøke anklagene om pedofili mot fader [[Marcial Maciel]].<ref>[http://religionsphilosophischer-salon.venetus.de/560_legionare-christi-ihr-grunder-maciel-ein-enger-freund-von-papst-johannes-paul-ii_benediktxvi Christian Modehn: ''Legionäre Christi – Ihr Gründer Maciel ein enger Freund von Papst Johannes Paul II.'', 13. desember 2009]</ref>

===Hjelpebiskop i erkebispedømmet Malta===
[[Pave Benedikt XVI]] utnevnte ham den 6. oktober 2012 til [[titulærbiskop]] av ''San Leone'' og hjelpebiskop på Malta.<ref>{[http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2012/10/06/0565/01286.html#NOMINA%20DELL’AUSILIARE%20DI%20MALTA ''Nomina dell'Ausiliare di Malta''], Bollettino, 2012-10-06, lest 2015-02-27.</ref> Erkebiskopen av Malta, [[Paul Cremona]], O.P., bidpeviet ham den 24. november 2012; medkonsekratorer var [[Mario Grech]], biskop av Gozo, og erkebiskop [[Tommaso Caputo]], [[apostolisk nuntius]] til Malta og Libya.
===Erkebiskop av erkebispedømmet Malta===
[[Pave Frans]] utnevnte ham til erkebiskop av Malta den 27. februar 2015. Han hadde da en tid vært apostolisk administrator av erkebispedømmet etter at forgjengeren Paul Cremona OP trakk seg tilbake den 18. oktober 2014.<ref>[http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2015/02/27/0149/00328.html Nomina dell’Arcivescovo Metropolita di Malta]'', Bollettino, 2015-02-27</ref>  Innsettelsen som erkebiskop fant sted den 21. mars 2015.

Den 30. januar 2018, etter at pave Frans var blitt skarpt kritisert for kontroversielle kommentarer om påståtte overgrep i Chile, ga paven erkebiskop Scicluna i oppdrag å gjennomføre en detaljert etterforskning av anklager om seksuelle overgrep i den chilenske kirke.<ref>Matthias Rüb: [http://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/chilenische-bischoefe-bieten-ruecktritt-an-15597794.html ''Missbrauchsskandal in Chile: In den Händen des Papstes]'', www.faz.net , 2018-05-19., lest 2018-07-15</ref> For sin mer enn 2300 sider lange rapport samlet han 64 vitnemål.<ref>https://www.vaticannews.va/de/welt/news/2019-04/chile-scicluna-missbrauch-papst-aos-ezzati-staatsanwaltschaft.html</ref> Blant konklusjonene var at [[Juan Barros]], som pave Frans hadde utnevnt - mot de chilenske biskopers innstendige frarådinger - til biskop av [[Osorno (Chile)|Osorno]] i 2015, hadde personlig kunnskap om overgrep i mange år, uten å melde fra.<ref name=winfield/> Rapporten førte til at paven bad om unnskyldning for å ha sett bort fra varsler sent til ham tidligere, sa han hadde feilet graverende, og innkalte de chilenske biskoper til Roma for konsultasjoner i mai.<ref>{{cite news | work= New York Times | url = https://www.nytimes.com/2018/04/11/world/americas/pope-francis-sex-abuse-apology.html | date= 11. april 2018 | title = Pope Francis Admits 'Grave Errors' in Chile Sex Abuse Cases | access-date = 5. mai 2018 | first= Jason | last= Horowitz}}</ref> Den 11. juni 2018 innvilget pave Frans Barros' fratreden, sammen med anskjedssøknadene fra to andre biskoper i Chile.<ref>{{Cite news|url=https://www.nytimes.com/2018/06/11/world/europe/pope-francis-chile-abuse.html|title=Pope Accepts Resignation of Chilean Bishop Tied to Abuse Scandal|access-date=31. juli 2018|work =New York Times | date= 11. juni 2018 | first =Jason | last=Horowitz}}</ref>

Den 13. november 2018 utnevnte pave Frans erkebiskop Scicluna til assisterende sekretær for kongregasjonen for troslæren, under bibeholdelse av sitt embede som erkebiskop av Malta.<ref>[http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2018/11/13/0838/01819.html ''Nomina di Segretario Aggiunto della Congregazione per la Dottrina della Fede''], Bollettino, 2018-11-13</ref>

Under åpningsseremonien for [[Sommer-OL 2024]] i [[Paris]] var det i særdeleshet ett innslag som utløste sterke prostester, blant annet for blasfemi. Erkebiskop Charles Scicluna kontaktet Frankrikes ambassadør i Maltas hovedstad [[Valletta]] for å klage på «den umotiverte fornærmelsen».<ref>[[The Guardian]]: [https://www.theguardian.com/sport/article/2024/jul/28/paris-olympics-organisers-apologise-to-christians-for-last-supper-parody ''Paris Olympics organisers apologise to Christians for unintentional Last Supper parody''], 2024-07-28, lest 2024-08-05</ref>