Redigerer Charles Hector (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han var født i slottet Codignat i [[Ravel]] i [[Auvergne]]. Han gikk inn i hæren som oberst i [[infanteri]]et og var med grev de Lally i [[1757]] til [[Ostindia]] som brigadegeneral. I [[1759]] ble han tatt til fange i [[beleiringen av Madras]], men ble løslatt på vilkår. Før ratifiseringen av utvekslingen av ham, gikk han inn i tjeneste hos [[det franske østindiakompaniet]] og (med to fartøyer) ødela de britiske fabrikkene i [[Sumatra]] og [[Persiagulfen]].

På vei tilbake til Frankrike i [[1760]] falt han ved et uhell i hendene på engelskmennene. Han ble kastet i fengsel i [[Portsmouth]] siden han hadde brutt sine løslatingsbetingelser, men da anklagen ikke kunne bevises, ble han kort tid etterpå løslatt. I [[1763]] ble han utropt til generalløytnant i marinen og ble forfremmet til viseadmiral i [[1777]]. Et år senere forlot han [[Toulon]] i ledelsen for en flåte på tolv [[Linjeskip (marinefartøy)|linjeskip]] og fjorten [[fregatt]]er for å støtte de [[de tretten koloniene|amerikanske koloniene]] mot Storbritannia. Han seilte den [[13. april]] og la [[Richard Howe]] under blokade mellom den [[11. juli|11.]] og [[22. juli]] ved Sandy Hook, men klarte ikke å angripe ham, selv om han hadde en overlegen styrke. 

Sammen med de [[USA|amerikanske]] generalene, planla han et angrep på [[Newport i Rhode Island]] som tvang britene til å ødelegge noen krigsfartøyer som var i havnen. Men før det koordinerte angrepet kunne finne sted, satte han til sjøs igjen mot den britiske marinen under lord Howe, da en voldelig storm tvang de to flåtene fra hverandre før trefningen kunne finne sted. Mange av hans fartøyer ble så skadet at han måtte seile til [[Boston]] for reparasjoner. Han seilte så til [[Karibia]] den [[4. november]]. Etter et fånyttes forsøk på å ta tilbake [[St. Lucia]] fra admiral [[Samuel Barrington|Barrington]], erobret han [[Saint Vincent|St. Vincent]] og [[Grenada]].

[[6. juli]] [[1779]] kjempet han et uavgjort slag med admiral [[John Byron|Byron]] som trakk seg tilbake til [[St. Christopher]]. Selv om Hector hadde en overlegen styrke, ville han ikke angripe engelskmennene på veien, men seilte direkte til [[Savannah (Georgia)|Savannah]]. Alle hans forsøk, samt forsøkene til amerikanerne, på å ta byen, ble slått tilbake, og han ble tvunget til å trekke seg tilbake.

Han returnerte til Frankrike i [[1780]], men han falt i unåde ved hoffet. Tre år senere fikk han derimot kommandoen over den fransk-[[Spania|spanske]] flåten som ble satt sammen foran [[Cádiz]], men fredsavtalen ble signert og ingen operasjoner ble satt i verk. Fra da av konsentrerte han seg om politikk. Han ble først gjort til spansk adelsmann og i [[1787]] valgt til adelsforsamlingen i Frankrike.

Da [[den franske revolusjon]] brøt ut, likte han de nye idéene. Han ble utnevnt til nasjonalvakt ved [[Versailles]] i [[1789]] og valgt til admiral av nasjonalforsamlingen i [[1792]]. Selv om han var for nasjonal reform, forble han lojal mot kongefamilien og forsvarte [[Marie Antoinette av Frankrike|Marie Antoinette]] som vitne i hennes rettssak i [[1793]]. På grunn av dette og noen vennlige brev som han hadde utvekslet med dronningen, ble han selv ført for retten og sendt til [[giljotin]]en [[28. april]] [[1794]].

I sine rolige tider skrev han et dikt, ''Le Rêve'' (1755), tragedien ''Les Thermopyles'' (1789) og en bok om koloniene.