Redigerer Charles Brown (musiker) (avsnitt)

== Biografi ==
Som barn ble Brown undervist i klassisk pianospill, og han viste kjærlighet til musikk. Ganske tidlig flyttet han til [[Los Angeles]] der en stor innstrømning av fargede skapte grobunn for integrerte nattklubber der fargede artister minimaliserte de hardere elementene i blues-stilen de brukte. Den typiske blues-klubb-stilen med en lett rytme i bassen og høyrehåndsklunking på pianoet sammen med en myk vokal ble populær, og udødeliggjort av [[Nat King Cole]]s jazz-piano. Når Cole forlot Los Angeles, [[California]] for å opptre nasjonalt, ble hans rolle overtatt av [[Johnny Moore's Three Blazers]] med Charles Browns på piano og sang.<ref name="gillett">{{Cite book
| first=Charlie 
| last=Gillett  
| year= 1996
| title= The Rise of Rock and Roll
| url=https://archive.org/details/soundofcityriseo0000gill_a4h6
| edition= (2nd Ed.)
| publisher= Da Capo Press
| location=New York, N.Y.
| pages= [https://archive.org/details/soundofcityriseo0000gill_a4h6/page/143 143]–147, 316–317
| isbn= 0-306-80683-5}}</ref>

Brown signerte platekontrakt med [[Aladdin Records (US)|Aladdin Records]] og opptakene han gjorde av «Driftin' Blues» med et lite bluescombo i 1945, var typisk for bluesklubbene. [[Singel]]en forble på den amerikanske ''[[Billboard (magazine)|Billboard]]'' R&B-listen i seks måneder, og dermed ble Brown plassert i fronten av en utvikling som skulle forandre utføringen av musikk i USA.<ref>
{{Kilde www
|url=http://home.earthlink.net/~jaymar41/CBrown.html
|tittel=Charles Brown
|utgiver=
|besøksdato=2006-11-06
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070304210321/http://home.earthlink.net/~jaymar41/CBrown.html
|arkivdato=2007-03-04
|url-status=død
}}
</ref> Hans stil dominerte klubbene på Central Avenue i Los Angeles i denne perioden, og musikere som [[Floyd Dixon]], [[Cecil Gant]], [[Ivory Joe Hunter]], [[Percy Mayfield]], [[Johnny Ace]] og [[Ray Charles]] ble influert av ham.<ref name="gillett" /> 

«Driftin' Blues» var den første av flere hits, og tidlig på 1950-tallet fulgte «Get Yourself Another Fool», «Black Night», «Hard Times» og «Trouble Blues» som alle ble store hits for plateselskaper som [[Modern Records]] og Aladdin.<ref name="russell" />  Selv om Brown hadde en trofast fanskare, klarte han ikke å holde stand mot [[rock 'n roll]]ens inntog. 

Browns stil var for myk til at den kunne overleve overgangen til rockens hardere rytmer, og han forsvant etterhvert fra den nasjonale scenen. Hans «Please Come Home for Christmas» ble en hit på [[King Records (USA)|King Records]] i 1960 og fortsatte å være populær ved juletider.<ref name="russell">{{Cite book
| first= Tony
| last= Russell
| year= 1997
| title= The Blues - From Robert Johnson to Robert Cray
| edition= 
| publisher=Carlton Books Limited 
| location= Dubai
| pages= 70–71
| isbn= 1-85868-255-X}}</ref> På 1960-, '70- og '80-tallet gjorde han flere ganger opptak og prøvde dermed å få mer oppmerksomhet igjen. Dette fortsatte frem til han fikk drahjelp av [[Bonnie Raitt]] til en ''Charles Brown comeback tour''.<ref name="history">{{Kilde www
|url=http://www.history-of-rock.com/west_coast_artists.htm
|tittel=West coast artists - Charles Brown
|utgiver=
|besøksdato=2006-11-06 
}}</ref> 

Brown gjenopptok karrieren, han spilte inn plater og opptrådte under gitaristen Danny Carons musikalske ledelse. Suksessen ble den største han hadde opplevd siden 1950-tallet<ref name="russell" /> og flere av albumene hans ble nominert til [[Grammy Award]]s.  

Charles Brown er tatt opp i [[Rock and Roll Hall of Fame]],<ref>{{Kilde www |url=http://www.rockhall.com/inductees/inductee-list/ |tittel=Liste over medlemmer av ''Rock and Roll Hall of Fame'' |besøksdato=2010-01-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100117032226/http://www.rockhall.com/inductees/inductee-list/ |arkivdato=2010-01-17 |url-status=død }}</ref> og mottok også National Endowment for the Arts' National Heritage Fellowship<ref>[http://www.nea.gov/honors/heritage/allheritage.html#97 Lifetime Honors: National Heritage Fellowships]   {{Wayback|url=http://www.nea.gov/honors/heritage/allheritage.html |date=20110719222738 }}</ref> og dessuten W. C. Handy-prisen.<ref>[http://www.blues.org/bluesmusicawards/pastyears.php4 Blues Foundation: Past Music Awards]   {{Wayback|url=http://www.blues.org/bluesmusicawards/pastyears.php4 |date=20071108224601 }}</ref> 

Brown døde av hjertesvikt i 1999 i [[Oakland (California)|Oakland]], [[California]]<ref name="Dead">[http://thedeadrockstarsclub.com/1998.html Thedeadrockstarsclub.com]</ref> og ble begravet i [[Inglewood Park Cemetery]], [[Inglewood (California)|Inglewood]].<ref name="history" />