Redigerer Charles-Maurice de Talleyrand (avsnitt)

== Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Talleyrands foreldre overlot ham til en guvernante som lot ham ramle ned fra et skap, slik at han brakk en knokkel i foten. Denne skaden ville aldri leges. De eneste karrieremulighetene som ble ansett passende for menn av hans [[stand]], var i [[hær]]en eller ved [[hoff]]et. Som halt var Talleyrand verken stridsdyktig eller i stand til å danse, så han skulle i stedet bli [[prest]], og ble sendt til [[presteseminaret Saint-Sulpice]] i Paris.

===Prest===
Han avla sin [[teologi]]ske eksamen ved [[Universitetet i Paris|Sorbonne]] i 1779 og ble straks etter presteviet. Allerede året deretter ble han den katolske kirkes representant ved det franske hoff. Men han følte bare motvilje mot [[Den katolske kirke]]. Talleyrand hadde ingen sans for [[autoritet]]er og ble en flittig samler av verker av [[opplysningstiden]]s [[filosof]]er, og av ren [[pornografi]], helst den som dreide seg om forbindelser mellom prester og [[nonne]]r.<ref>Simon Schama: ''Citizens'' (s. 21), Penguin books, 1989, ISBN 0-14-017206-8</ref>

Hans første [[prebende]] var de som tilkom klosteret Saint-Denis' abbé. I 1780 ble han gjort til generalagent for den franske klerus.

===Biskop===
Talleyrand ble i [[1788]] biskop av [[Autun]] – for en geistlig av en slik stadsmessig bakgrunn var dette nokså sent.<ref>Ifølge Orieux hadde den fromme kong [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVI]] - som var kjent med ham fra hoffet - bare motvillig undertegnet utnevnelsesdokumentet.</ref> Hans personlige opphold i Autun varte bare i fire uker. For da ble han av det lokale presteskap valgt til delegert til den nettopp innkalte [[Stenderforsamlingen 1789|generalstendenes forsamling]]. Han ble således med i den franske nasjonalforsamlingen i [[1789]], men valgte raskt å ikke gjøre det i egenskap av kirkelig medlem, og gikk over til [[tredjestanden]]. Fra 26. august arbeidet han med [[erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]].

===Ekskommunisert, senere laisert===
I [[1791]] avla han som første geistlige ed til den nye forfatningen, og ble derfor av pave [[Pius VI]] [[ekskommunikasjon|ekskommunisert]]. Langt senere, i 1802, ble han dessuten [[Laisering|laisert]], det vil si fratatt alle rettigheter han hadde som geistlig. 

Under [[skrekkveldet|terroren]] oppholdt Talleyrand seg i Amerika.

===Utenriksminister for to regimer===
Han kom tilbake og var utenriksminister fra [[1797]] til [[1807]] og støttet Napoleon ved [[18 brumaire-kuppet|statskuppet i 1799]]. Utenrikspolitisk avviste han imidlertid Napoleons erobringspolitikk. Napoleon betegnet ham som ''de la boue dans un bas de soie'' (= skitt i en silkestrømpe).

Etter å ha blitt avskjediget som utenriksminister, samlet han ivrig allierte for å hjelpe [[Huset Bourbon|bourbonerne]] å gjenvinne makten i Frankrike. Etter Napoleons nederlag i [[1814]] ble han utnevnt til utenriksminister av kong Ludvig XVIII.

Under [[Wienerkongressen]] representerte han Frankrike og undertegnet Paris-freden [[30. mai]] [[1814]] og sluttaktene fra [[9. juni]] [[1815]]. Mellom [[1830]] og [[1834]] var han ambassadør i [[London]].

Talleyrands mål var alltid en europeisk likevekt mellom maktene, og en stormaktsstilling for Frankrike. Han er begravet ved sitt [[slott]] i Valençay.

===Død forsonet med Kirken===
På dødsleiet i 1838 undertegnet han et forsoningsdokument med kirken, forberedt av den senere biskop [[Félix Dupanloup]]. Dupanloup administrerte ham så [[sykesalvingen|den siste olje]] etter det rituale som gjaldt for biskoper.