Redigerer Char-à-bank (avsnitt)

==Hestekjøretøy==
[[Fil:Charabanc horse drawn wagon late 19th century.jpg|thumb|Charabang i Torbay, Devon før 1891.]]
Betegnelsen oppsto rundt 1830 i Frankrike da et nytt hestekjøretøy var introdusert som utfluktkjøretøy for landeveistur, og man hadde derfor de reisende satt på to eller flere setebenker båret oppe av stenger, vendt mot kjøreretningen. De første vognene hadde fire hester, men i senere tid da begrepet var kommet til å omfatte hestevogner med flere benker uansett størrelse og vekt, kunne mindre varianter ha to hester og i enkelte tilfeller bare en hest.<ref name=Olsen/> I kontrast til de fleste åpne hestevognene i midten av 1800-tallet var charabangen utformet for å frakte så mange som mulig med rom for fire til fem på hver benke, og fra 1880-tallet og framover hadde man en slags «[[amfi]]-form» på planet som lå høyt over hjulunderstellet. På den måte kunne disse på bakre benker ser over hodene på disse på lavere benker forut.<ref>David Kaye, s. 98-99</ref>

En modell bevart i Science Museum, London vist en typisk charabang brukt av Chapman & Sons of Queen`s Mews i London fra året 1890, med fem benker med plass for 22 passasjerer i tillegg til kusken. For å komme av måtte man bruke lange fotbretter enten til en trappestige eller stigtrinn. Stengene som båret opp benkene, etter hvert ble integrert med karosseriet med separate åpninger for på- og avstigning.<ref>David Kaye, s. 40-41</ref> Til å begynne med var charabangene ment for private arrangerte utflukt, men var også brukt som [[buss]]kjøretøy for reiseselskaper som eide innkvarteringsfasiliteter for reisende, og var datidens svar på [[turistbuss]] og [[hotellbuss]]. De ble erstattet med sine motoriserte etterfølgerne i det første tiåret av 1900-tallet.

Den første charabangen som kom til de britiske øyene var i 1844 da kong [[Ludvig Filip av Frankrike|Ludvig Filip]] av Frankrike gav en slik vogn som gave til dronning [[Victoria av Storbritannia]], og dette var begynnelsen på en langvarig flørt med den franske vognen som fant sin plass som utfluktkjøretøy for arbeidsfolk som i årenes løp arrangerte utfluktreiser som til Blackpool for å ha et avbrekk fra det harde arbeidslivet. Selv etter motorkjøretøyet overtok, fortsatte denne virksomheten fram til vanlige buss overtok i 1920-tallet.
===Wattwagen===
[[Fil:Wattenpost.jpg|thumb|220px|Wattwagen underveis til Neuwerk, 2007.]]
I moderne tid hadde et turistselskap, ''Wattwagenfahrten Werner Stelling'' i [[Cuxhaven]], [[Tyskland]] utviklet en egne hestevogn med samme utførsel som charabangen med tverrgående trebenker reist på vognkassen, såkalte «wattwagen» - vannvogner - som med to hester kan ta seg over våtterreng ved lavvann på og rundt øya [[Neuwerk]], med plass for 3-4 på hver av de tre benkene.<ref>[http://www.wattwagen-cux.de/abfahrten.html Wattwagen] {{Wayback|url=http://www.wattwagen-cux.de/abfahrten.html |date=20180125134423 |df=iso }}</ref> 

For å kunne ta seg fram på vadehavet opptil 1,3 m i dybde har hestevognen et understell med gummihjul og fjæringsunderstell med vognkassen høyt løftet opp til 1,75 m over bakken. Man hadde før eikehjul, men med det lavere hjulunderstellet var gummihjul tatt i bruk. Tidevannet kan stige raskt, så man kunne ikke unngå høyvannet under kjøringen til og fra øyene som Neuwerk. 

Dessuten måtte kuskene følger veganvisningene over mudderet for å tilbakelegge reisestrekningen på ca. 10 km fra fastlandet og dermed måtte ha spesialtillatelse for å frakte passasjerer fram og tilbake.<ref>[http://www.cuxhaven.de/pics/download/1_1263453510/Wattwagen.pdf Wattwagenverordnung für Cuxhaven] {{Wayback|url=http://www.cuxhaven.de/pics/download/1_1263453510/Wattwagen.pdf |date=20160305164928 }} in der Fassung vom 18. Dezember 2001. Abgerufen am 20. Dezember 2015.</ref><ref>[http://www.abendblatt.de/hamburg/article106922344/Im-Watt-gilt-kein-Gesetz.html „Im Watt gilt kein Gesetz“] Artikel im [[Hamburger Abendblatt]] zur Notwendigkeit einer ''Hamburgischen Wattwagenverordnung''. Abgerufen am 20. Dezember 2015.</ref>