Redigerer Chaperon (hodeplagg) (avsnitt)

== Historikk og utbredelse ==
[[Fil:Van Eyck-Sendelbinde.jpg|thumb|upright|«Mann med blå kaprun» av den flamske maleren [[Jan van Eyck]] (1385–1441). De draperte stoffstykkene er dekorert med tunger eller fliker, et typisk formideal i [[flammegotikk]]en (''flamboyant''). ]]

[[Fil:Jan van Eyck 088.jpg|thumb|upright|Den italienske kjøpmannen [[Arnolfinis bryllup|Giovanni Arnolfini]] med [[turban]]liknende kaprun ca. 1435.{{Byline|type=Maleri|[[Jan van Eyck]]}}]]
[[Fil:Philip the good.jpg|thumb|upright|[[Filip III av Burgund]] (Filip den gode, 1396–1467) hertug av [[Hertugdømmet Burgund|Burgund]].{{Byline|type=Maleri|[[Rogier van der Weyden]] (1399/1400–1464)}}]]
De første hetteslagene i middelalderen var struthetter, hettekrager med kort og etter hvert svært lang strut eller hettespiss. Plagget endret form med skiftende moter, og chaperonene utviklet seg til store hatter, gjerne flate og med polstret hodekrans, som ble utstyrt med korte eller lange stoffstykker som hang ned på skulderne eller ble slynget omkring hodet og halsen som et [[hodetørkle]] eller [[sjal]]. 

Både hetter og [[lue]]r, for eksempel ettersittende [[kveif]] med knytebånd, var vanlig blant rike og fattige. Overdådige chaperon-varianter ble imidlertid bare tatt i bruk av menn i den vesteuropeiske [[overklassen]], i perioden fra rundt 1350 til 1470. Plaggene ble karakteristiske for den [[seingotisk]]e klesstilen i det [[Burgund|fransk-burgundiske]] kulturområdet, der den overdrevent utsmykkede [[flammegotikken]] (''flamboyant'') varte til 1500-tallet. De dekorative tøystykkene og stoffremsene som hang ned, var etterlevninger etter hettehalen på struthettene. Tekstilene kunne være i sterke farger og dekorert med slisser eller tunger i kantene. 

Utviklinga fra hette- til hatte-form skjedde ved  at en omkring 1300 begynte å bære de tradisjonelle hetteslagene, som var trange ihalsen og kunne være varme, som en drapert bylt oppe på hodet; istedenfor å tre hettekappene på vanlig måte over skuldrene og ansiktet ut foran, la en hele plagget oppå issen og valgte «feil» hull, det vil si trakk ansiktsåpninga ned som ei lue. Det løse kappeslaget eller halsenden ble dandert i den ene sida eller i nakken med hettestruten hengende ned på den andre, eventuelt knytta omkring hodet med den ytterste, løse tuppen ned.<ref name="Salmonsens XI 791 " />

Bruken av enkle kragehetter har holdt seg i flere tradisjonelle [[munk]]edrakter.<ref name="Salmonsens XI 791" /> [[Kapusinermunk]]ene («hettemunker»), en streng tiggermunkorden som ble opprettet i 1525, bar brun [[munkekutte]] med spiss hette. På kuttene er hettene gjerne fastydd til selve [[kjortel]]en.