Redigerer Chanson de geste (avsnitt)

== Emne og innhold ==
Skrevet på gammelfransk, og øyensynlig ment for muntlig framføring av ''jongleurs'' (''sjonglører''), var chansons de geste fortellinger om [[Legende|legendariske]] hendelser, stundom også om ekte hendelser, og i samtiden fløt sannsynligvis ekte og legendariske hendelser sammen i gjenfortellingene. Hendelsene hadde opphav i [[Frankrikes historie|fransk historie]] i løpet av [[700-tallet]] og [[800-tallet]], tidsaldrene til [[Karl Martell]], [[Pipin den lille]], [[Karl den store]], og [[Ludvig den fromme]]. Vekten var lagt på kampene mot [[maurere]] og [[sarasenere]]. Til disse historiske legendene ble fantastiske elementer gradvis lagt til, som kjemper, [[magi]] og monstre som i økende grad dukker opp blant fienden sammen med [[muslim]]ene. Det er også en økende grad av østlig [[eventyr]], inspirert og tatt fra samtidige erfaringer fra [[korstog]]ene. I tillegg er det en serie med chansons de geste som gjenforteller hendelsene fra [[Første korstog|det første korstoget]] og de første årene av [[kongeriket Jerusalem]]. Chansons de geste på [[1200-tallet]] og [[1300-tallet]] er de historiske og militære aspektene forsvinnende og de fantastiske elementene dominerende i fortellingene.

Det tradisjonelle innholdet i chansons de geste har blitt kjent som «det fransk materiale» («Matter of France») for å skille dem fra romanser som er opptatt av «det britiske materiale» («Matter of Britain»), det er [[Arthur av britene|kong Arthur]] og hans riddere, og fra «det såkalte romerske materiale» («Matter of Rome»), som dekket [[den trojanske krig]]en, erobringene til [[Aleksander den store]], livet til [[Julius Cæsar]], og noen av hans keiserlige etterkommere som ble gitt [[Middelalderen|middelaldersk]] behandling som eksempler på høviskhet.<ref>Denne klassifikasjonen av mytologien i en inndeling i tre deler ble først fremmet av en gammelfransk poet, [[Jean Bodel]], som levde på 1100-tallet, i hans ''Chanson de Saisnes'': for detaljer se ''Det franske materialet''.</ref>

Diktene inneholdt et lite og begrenset antall karaktertyper som den tapre helt, den modige forræder, den feige forræder, sarasensk kjempe, vakre sarasenske prinsesser, og videre. Etterhvert som sjangeren modnet kom flere fantastiske elementer til. Noen av de figurene som ble tenkt ut av poetene var blant annet alven [[Oberon]] som fikk sin litterære debut i ''Huon de Bordeaux'', og den magiske hesten Bayard som første opptrer i ''Renaud de Montauban''. Ganske snart dukket elementer av selvparodi opp, selv den opphøyde Karl den store var ikke hinsides mild latterliggjøring i ''Pèlerinage de Charlemagne''. Diktene hvor kongen selv og hans vasaller kalles gjerne for ''le cycle du roi'' (''kongens diktsyklus'').