Redigerer Cessna L-19 Bird Dog (avsnitt)

== Bakgrunn ==

Mot slutten av [[1940-tallet]] ønsket [[US Army]] å erstatte sin flåte av aldrende [[L-4]] og [[L-5]] observasjonsfly med en ny type. [[Cessna]]fabrikken i [[Wichita]], [[Kansas]], begynte derfor høsten [[1949]] utviklingen av et helmetall observasjonsfly basert på US Army spesifikasjoner for den nye typen.
 
Fabrikken hadde ingen eksisterende modell som passet og startet arbeidet med blanke ark. Ved å bruke halen fra [[Cessna 195]] og vingene fra [[Cessna 170]], klarte konstruktørene å få en prototype ferdig på tre måneder. Med fabrikkens typebetegnelse 305, fløy den for første gang den [[14. desember]] 1949, ført av Henry Waring.

Som vanlig skulle det arrangeres en konkurranse mellom de forskjellige fabrikkene som var med i prosjektet. Denne tok til på [[Wright Field]] i [[Ohio]] den 16. april 1950. En Cessna 305, med registreringsnummer N41694, mot konkurrentene [[Luscombe T-817-L]], [[Piper PA-18 Super Cub|Piper PA-18]], [[Taylorcraft 18]] og [[Fletcher FL-23]].

Flyet fra Cessna kom fra prøvene med gode resultater, og den første kontrakten på 418 fly ble muntlig meddelt fabrikken allerede den 16. mai samme år. I juli 1950 begynte krigshandlingene i [[Korea]], noe som satte fart i produksjonen av den første serien. Modell 305 hadde nå fått den militære betegnelsen L-19, og de første flyene ble overtatt av US Army i begynnelsen av desember 1950. Av de 100 første flyene ble hele 97 levert direkte til Korea for bruk av de amerikanske styrkene der.

Flyet viste seg å være svært anvendbart, og ble også tatt i bruk av [[US Air Force]] (USAF)og [[US Marines]], blant annet under [[Vietnamkrigen]]. I 1962 ble flyet omdesignert til O-1, og flyene i tjeneste i USAF ble etterhvert erstattet av [[O-2 Skymaster]]. I US Army var flyet imidlertid i bruk frem til slutten av Vietnamkrigen.

I Canada ble L-19 brukt som tauefly for [[Royal Canadian Air Cadets]]. Disse flyene ble brukt til å taue [[seilfly]] av typen [[Schweizer 2-33]] som ble brukt som [[treningsfly]].