Redigerer Cato den eldre (avsnitt)

==Jordbruk==
Cato var av en gammel [[plebeier]]familie, som var kjent for noen militære [[embete]]r, men ikke for høyere embeter i [[Romerske republikk|republikken]]. Han ble oppdratt i tråd med sine latinske forfedre, til å bli jordbruker, og viet sin tid til det når han ikke var i militæret. 

Cato kom fra landdistriktet [[Tusculum]]. Han deltok som [[offiser]] i den [[andre puniske krig]], var [[kvestor]] i [[204 f.Kr.]] og [[pretor]] på [[Sardinia]] i [[198 f.Kr.]] der han innførte et lovverk mot utplyndring. Som [[romersk konsul]] i 195 f.Kr. førte han krig i [[Spania]] og etablerte det romerske overherredømmet i området. I [[191 f.Kr.]] sikret han [[seier]] i [[slaget ved Thermopylene]] mot [[Antiokos III den store|Antiokos 3.]]<ref>Andersen, Øivind; Steen, Tone: «Cato den eldre» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 3. juli 2023 fra [https://snl.no/Cato_den_eldre]</ref> Etter alt var brystet hans fullt av arr. Nær Catos jorder lå gården som hadde tilhørt [[general]] Manius Curius Dentatus,<ref>[https://www.britannica.com/biography/Manius-Curius-Dentatus General Dentatus, ''Britannica]</ref> kjent for å ha overvunnet [[samnittene]] og kong [[Pyrrhos]]. Dit gikk Cato ofte og tenkte på at Dentatus som hadde feiret hele tre triumfer, hadde vært fornøyd med å bo i det enkle huset. Her var det at samnittenes sendemenn fant Dentatus sittende ved ildstedet opptatt med å koke seg [[turnips]]. De tilbød ham rikelig med [[gull]], men han avslo med ordene: «''Den som er fornøyd med et [[måltid]] som dette, trenger ikke gull; og én ting er bedre enn å eie gull, og det er å herske over dem som har det.''» En slik sparsommelighet kjente Cato seg igjen i. Hver morgen gikk han til torgs for å hjelpe dem som trengte juridisk hjelp. Så dro han hjem og arbeidet på sin gård sammen med [[slave]]ne sine; om vinteren i [[tunika]], om sommeren med lendeklede. Han satt til bords med slavene og delte [[brød]] og [[vin]] med dem. Det var ikke tegn på noen [[demokrati]]sk innstilling; tvert om anbefalte han å jage bort eller videreselge slaver når de ble for gamle til gjøre nytte for seg.<ref>Hartvig Frisch: ''Europas kulturhistorie'' II (s. 18), Gyldendal, 1963</ref>

Som utgifter til slaver regnet han en [[tunika]] og en [[kappe]] annethvert år; dessuten et par gode [[tresko]], også annethvert år.<ref>[http://www.eyewitnesstohistory.com/slaveryrome.htm Romersk slaveri]</ref> Cato drev regulær [[oppdrett]] av slaver, for han kjøpte mange unge og prøvde alltid å skape splid dem imellom. Mot betaling godtok han at mannlige slaver hadde samvær med slavinnene, men andre kvinner skulle de holde seg unna. Men som enkemann skal han selv ha hatt forhold til unge slavejenter, til sine barns sorg.<ref>[https://web.archive.org/web/20190626103541/http://www.carmentablog.com/2015/06/16/slavery-in-the-ancient-world/ Rebecca Gove: ''Slavery in the ancient world'', 16. juni 2015.] ''[[Wayback Machine]]</ref>