Redigerer Catalonia (avsnitt)

== Historie ==
{{utdypende|Catalonias historie}}
Catalonia ble i [[Romerriket|romersk tid]] kalt [[Hispania terraconensis]] og var en blomstrende provins i Romerriket. På begynnelsen av [[5. århundre|400-tallet]] ble Catalonia og resten av Nord-Spania okkupert av germanske horder. Germanerne ble fordrevet av [[maurerne]] i [[712]]. På begynnelsen av [[9. århundre|800-tallet]] forente [[Karl den store]] noen regioner, som i dag er Catalonia, med sitt rike, og kalte det [[Marca Hispanica]] (Det spanske land). Marca Hispanica ble delt inn i 15 grevskap med Barcelona som det viktigste. Da Karl II døde i [[888]], ble [[grevskapet Barcelona]] selvstendig. [[Grevskapet Barcelona]] (Condado de Barcelona) var selvstendig til [[1137]], da det gjennom giftermål ble forent med [[Kongeriket Aragón|Aragón]], og dannet, sammen med [[Valencia]] og [[Balearene]], [[Aragóns krone]].

Gjennom ekteskapet mellom [[Ferdinand II av Aragón]] og [[Isabella I av Castilla]] ble Catalonia en del av den nye unionen [[Spania]], men det lokale selvstyret fortsatte i de ulike enhetene i unionen, blant annet eget lovgivning og institusjoner.

[[Det katalanske opprøret]] foregikk i store deler av området i årene mellom [[1640]] og [[1659]] og hadde sine røtter i den misnøyen den katalanske befolkingen hadde over tilstedeværelsen til [[Castilla|kastiljanske]] tropper under krigene som utspant seg mellom [[Spania]] og [[Frankrike]] som del av [[tredveårskrigen]]. Under opprøret hadde Frankrike kontrollen over Catalonia fra januar 1641 og fram til 1652.<ref name="Pendrillrevolts">{{cite book|last=Pendrill|first=Colin|title=Spain 1474 - 1700|url=https://archive.org/details/spain14741700tri0000pend|editor=Martin Collier, Erica Lewis |publisher=Heinemann Advanced History, The Triumphs and Tribulations of Empire|year=2002|pages=[https://archive.org/details/spain14741700tri0000pend/page/142 142]–143|isbn=978-0-435-32733-0}}</ref> ''[[Nord-Catalonia]]'' ble overført til Frankrike som følge av [[Pyreneene-traktaten]] i [[1659]] etter [[Den fransk-spanske krigen (1635–1659)]].

Som følge av [[freden i Utrecht]] etter [[den spanske arvefølgekrigen]] fikk [[Felipe V av Spania|Felipe V]] fra det franske [[Huset Bourbon]] makten. Han fjernet gjennom de såkalte [[Nueva Planta-dekretene]] Catalonias selvstendighet, som han gjorde med flere andre provinser i resten av Spania.<ref name="payne_bourbon">{{cite web|url=http://libro.uca.edu/payne2/payne16.htm|work=A History of Spain and Portugal, bind 2|title=kapittel 16, The Eighteenth-Century Bourbon Regime in Spain|author=Stanley G. Payne|accessdate=7. november 2014}}</ref>
På [[18. århundre|1700-]] og [[1800-tallet]] ble Catalonia et viktig sted for den spanske industrien da Catalonia industrialisert og ble et industrielt senter for Spania. Graden av indre selvstyre varierte, under [[den andre spanske republikken]] fikk regionen i 1931 autonom status.

Under [[den spanske borgerkrigen]] sto det harde kamper i Catalonia, og etter borgerkrigen tok [[Franco]] makten, og all katalansk kultur ble forbudt, men han la stor vekt på å videreføre den industrielle utviklingen i Catalonia. Den katalanske kulturen ble først tillatt igjen etter Francos død i [[1975]], da Catalonia ble en autonom region.

Forholdet mellom Catalonia og Spanias regjering har i senere tid vært svært anspent. I [[2014]] fremmet [[Artur Mas i Gavarró|Artur Mas]], tidligere leder for Catalonias autonome parlament forslag om folkeavstemning om [[uavhengighet]]. Spanias regjering avviste forslaget med at en folkeavstemning kun basert på stemmer fra innbyggerne i Catalonia er grunnlovsstridig. En alternativ folkeavstemning om Catalonias politiske framtid fant sted i regionen i november 2014, men ble ikke godkjent av spanske myndigheter på grunn av manglende juridisk forankring, og kan bare regnes for å være symbolsk.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://snl.no/Catalonia|tittel=Catalonia – Store norske leksikon|besøksdato=2016-09-24}}</ref>

Ved valget til Catalonias parlament i september [[2015]] oppnådde partiene som støtter uavhengighet (koalisjonen [[Junts pel Sí|Junts pel Si]] og det radikale venstrepartiet [[Candidatura d'Unitat Popular|CUP]]) 47,7 % av stemmene, mens partiene som er mot uavhengighet fikk flest stemmer, med et resultat på 51,7 %. På grunn av valgordningen fikk sepatatistene likevel flertall i antall mandater (72 av 135). Fra 2016 ledes Catalonias parlament av [[Carles Puigdemont i Casamajó|Carles Puigdemont]] fra uavhengighetspartiet [[Convergència i Unió|Convergència Democràtica de Catalunya]] (CDC). Puigdemont viderefører Mas’ politikk og har flertall i det regionale parlamentet til å iverksette tiltak for å opprette den uavhengige staten Catalonia, til tross for at et vedtak om løsrivelse er grunnlovsstridig. Sentralregjeringen i Madrid har på sin side konsekvent avvist alle tiltak fra separatistene og har fått støtte fra høyesterett.<ref name=":0" />  

For tiden er uavhengighetsspørsmålet en av de største konfliktene i spansk politikk, ved siden av arbeidsledighet og utvikling av økonomien. Ideen om et uavhengig Catalonia har omfattende juridiske og økonomiske konsekvenser, både for Spania og Catalonia. En eventuell løsrivelse fra Spania vil blant annet medføre at Catalonia må søke eget medlemskap i internasjonale organisasjoner, blant annet i [[Den europeiske union]].<ref name=":0" />