Redigerer Carsten Tank Nielsen (1818–1892) (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn, familie===
Carsten Tank Nielsen var sønn av riksbankdirektør [[Jacob Nielsen]], og hadde selv tre sønner, av dem historiker og professor i geografi [[Yngvar Nielsen]].

Sønnesønnen med (nesten<ref>Forskjellen består i bindestreken, med den konsekvens at sønnesønnens etternavn er Tank-Nielsen, mens bestefarens er Nielsen.</ref>)
samme navn, [[Carsten Tank-Nielsen (1877–1957)]] var [[kontreadmiral]], og kaptein på Norges første [[ubåt]]: [[Kobben]].

===Karriere===
Carsten Tank Nielsen var løytnant i marinen. Før han ble telegrafdirektør, var han [[1842]]–[[1854]] ansatt i [[Fyrdirektoratet]].

Allerede i [[1850]] ble Nielsen satt til å lede en utredning om framtidig behov og utbygging av telegraf i Norge.<ref>Rinde Harald, ''Et telesystem tar form'', Norsk telekommunikasjonshistorie bin 1 (1855–1920). Oslo 2005, side 25.</ref>

Han hadde året før utredet spørsmålet om et optisk system til fornyelse av den [[optisk telegraf|optiske telegrafen]] fra [[Napoleonskrigene]], som marinen drev med en kjede av klaffestativer langs kysten. Det ble derimot snart bestemt at man skulle bygge elektrisk telegraf.

Under hans ledelse ble to fundamentalt nye teknologier tatt i bruk i [[telekommunikasjon]]en, nemlig den kablede [[telegraf]]en i [[1850-årene]], og endelig [[telefon]]en i omkring 1880. Dette året ble det også åpnet for private aktører i telefonimarkedet, og det vokste fram en rekke kommunale og private telefoniselskaper i konkurranse med [[Telegrafvesenet]].

Televirksomheten ble fra starten i 1850-årene ansett som et grunnlag for modernisering og vekst i Norge, og Tank Nielsen var en utrettelig forkjemper for investeringer i telegraf og telefon over hele landet. De to første tiårene vandret han hele landet rundt på jakt etter gode steder å anlegge linjetraseene for [[Stolpe (infrastruktur)|telegrafstolpene]].<ref>Rinde Harald, ''Et telesystem tar form'', Norsk telekommunikasjonshistorie bin 1 (1855–1920). Oslo 2005, side 12-13.</ref> Alt i 1870 hadde telegrafnettet nådd fram til [[Vardø]].

Telegrafforbindelsene med utlandet kom likeledes i stand på hans initiativ, og han øvet stor innflytelse på den internasjonale ordning av hele verdens telegrafvesen.{{tr}}

Også i andre offentlige verv var Nielsen en meget benyttet mann; særlig må fremheves hans arbeide som formann i den 1877—1880 nedsatte kongelige havnearbeidskommisjon.{{tr}}

=== Utmerkelser ===
Nielsen ble i 1863 gjort til ridder av [[St. Olavs Orden]]<ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947 s. 174.</ref> og ble i 1880 forfremmet til kommandør med stjerne.<ref name="Delphin45">''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947 s. 45.</ref>

Nielsen var også innehaver av flere utenlandske ordener. Han var kommandør av [[Dannebrogordenen]], ridder av [[Nordstjerneordenen]], ridder 1. klasse av [[Sverdordenen]], kommandør med stjerne av [[Vasaordenen]], kommandør av [[Æreslegionen]]{{Sfn|Rafto|1955|s=162}} og ridder av [[Den røde ørns orden]].<ref name="Delphin45" />