Redigerer Carlo Gesualdo (avsnitt)

== Biografi ==
Gesualdo ble født inn en [[aristokrati]]sk familie. Faren var regjerende ''principe'' av det lille fyrstedømmet Venosa. Moren, Girolama Borromeo,<ref>I mange kilder ''Geronima'' Borromeo</ref> var niese av pave [[Pius IV]] og søster av kardinal [[Carlo Borromeo]], en ledende aktør under [[motreformasjonen]].

Ved hoffet fikk Gesualdo tidlig en grundig musikalsk utdannelse og opplæring i [[teorbe|bassluttspill]]. Han spilte også [[cembalo]] og [[gitar]],<ref name="Newcomb">Anthony Newcomb: ''Carlo Gesualdo and a musical correspondence of 1594'' i ''[[The Musical Quarterly]]'', oktober 1968, bind. LIV nr. 4</ref> og viste liten interesse for annet enn musikk.

Etter at broren døde, rykket han opp i arverekkefølgen, og ble i 1586 regjerende ''principe''. Samme år giftet han seg med sin [[Søskenbarn|kusine]], Donna Maria d'Avalos, datter av [[marki]]en av [[Pescara]]. To år senere startet hun og hertug Fabrizio Carafa av Andria en kjærlighetsaffære som de holdt gående i to år før Gesualdo begynte å ane hva som foregikk. En dag ga han beskjed om at han skulle ut på en flere dagers jakttur, men vendte tilbake samme kveld og tok kona og elskeren ''[[in flagrante delicto]]''. Hva som så skjedde ble aldri fullstendig oppklart, men det regnes som ubestridt at han egenhendig drepte kona. Samme natt døde også elskeren hennes og et barn med uklart farskap, men rettsundersøkelsen klarte ikke å fastslå om det var han selv eller hans håndgangne menn som drepte dem. De mishandlede ofrene la han til alles påsyn foran palasset. Som høyadelig var Gesualdo fritatt fra rettsforfølgelse, men da han sto i fare for at ofrenes familier ville hevne udåden, flyktet han til familieslottet og holdt seg i ro der de neste fire årene.

Etter bistand av onkelen, kardinal [[Alfonso Gesualdo]], ble det i 1594 gjort forberedelser til ekteskapsinngåelse med Leonora d'Este, niesen til hertug [[Alfonso II d'Este, hertug av Ferrara|Alfonso II]] av [[Ferrara]]. I den anledning flyttet Gesualdo til [[Ferrara]], et senter for tidens fremadskuende musikk, og her ble han kjent med [[Luzzasco Luzzaschi]] som samme år ble førsteorganist i d'Este-familiens hoff. Gesualdo skrev sannsynligvis størstedelen av sine komposisjoner de to årene han bodde i byen. Han publiserte også sin første [[madrigal]]bok i Ferrara.

I 1595 flyttet han og den nye kona tilbake til familiepalasset. Han skaffet seg et lite ensemble med briljante musikere og bygde opp et musikalsk senter etter mønster fra Ferrara, men beregnet på ham alene. Han forlot sjelden palasset og musikken var hans eneste glede.<ref name="Grove Dictionary of Music">Grove Dictionary of Music, 'Carlo Gesualdo'</ref> Det meste av det han skrev ble publisert i [[Napoli]] i 1603 og 1611, og de mest intenst [[Kromatisk skala|kromatiske]] og vanskelig tilgjengelige verkene hans stammer fra tiden i selvvalgt isolasjon.

I 1600 døde en sønn, det eneste barnet Gesualdo hadde med sin andre hustru. Hun beskyldte ham for mishandling, tilbrakte mer og mer tid utenfor det isolerte palasset, og d'Este-familien forsøkte å få ordnet en skilsmisse. I de senere årene led Gesualdo av stadig dypere depresjoner, kanskje delvis forårsaket av anger, han hadde for eksempel en tjener med spesialoppgave å gi ham en daglig omgang med pisken.<ref name="Gray Heseltine">Cecil Gray, Philip Heseltine (1926)</ref> Han døde isolert i familiepalasset i Avellino. Det antas at han led av en form for [[bipolar lidelse]].