Redigerer Carl von Ossietzky (avsnitt)

== Biografi ==

=== Bakgrunn og tidlige år ===
Ossietzky ble født i Hamburg som eneste barn av ekteparet Carl Ignatius von Ossietzky  (1848–1891)  og Rosalie Marie, født Pratzka (1866–1921). Faren som kom fra [[Schlesien|Øvre Schlesien]], var soldat inntil 1879 og arbeidet deretter som [[Stenografi|stenograf]]. Ved siden av dette drev han et vertshus. Faren var av polsk katolsk familie, moren av tysk-polsk evangelisk slekt.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd118590391.html#ndbcontent|tittel=Ossietzky, Carl von - Deutsche Biographie 19 (1999), S. 610-611 [Online-Version]|besøksdato=2022-09-08|dato=1999|fornavn=Dirk|etternavn=Grathoff|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref>

Etter farens død bodde gutten hos farens strengt katolske søster. I 1898 giftet moren seg med billedhuggeren og sosialdemokraten Gustav Walther og de overtok ansvaret for gutten, som nå kom i et protestantisk hjem. Walter fikk stor innflytelse på Ossietzkys politiske syn.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/peace/1935/ossietzky/biographical/|tittel=The Nobel Peace Prize 1935|besøksdato=2022-09-20|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref> 

Ossietzky vokste opp som en stillfaren og fysisk spinkel ungdom. På skolen gikk det bra i språk, men dårlig i matematikk. Han avsluttet i 1904 sin ettårige middelsskole, uten å ta eksamen. Fra 1907 til 1914 arbeidet han som skrivehjelp ved en domstol ([[Amtsgericht]]) i Hamburg.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/carl-von-ossietzky.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie|besøksdato=2022-09-08|fornavn=Manfred|etternavn=Wichmann|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref><ref name=":12">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/ebb0e8da5b2e1bf784c50a52dc295ca1?page=15&searchText=ossietzky|tittel=Tredveårskrigen for freden : høydepunkter i Nobelkomiteens historie|besøksdato=2022-10-14|forfattere=Aase Lionæs|dato=1987|sider=10|verk=www.nb.no}}</ref>

I 1908 meldte han seg inn i det liberale partiet [[Demokratische Vereinigung]] og ble fra 1911 medarbeider i partiorganet ''Das freie Volk.'' Han var fra 1908 medlem av den pasifistiske organisasjonen [[Det tyske fredsselskap]], og skrev artikler i utgivelsene til [[Det tyske monistforbund]].<ref name=":1" /><ref name=":0" />

Ossietzky giftet seg i 1913 med den engelske kvinnesakskvinnen [[Maud von Ossietzky|Maud Lichfield-Woods]], født i [[Hyderabad]] ([[Telangana]]). De fikk datteren [[Rosalinda von Ossietzky-Palm]].<ref name=":1" />

Ossietzky var pasifist, men ikke militærnekter. Under [[første verdenskrig]] gjorde han tjeneste i infanteriet på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] og ble forfremmet til korporal.<ref name=":5" /> Etter å ha deltatt i [[slaget ved Verdun]], kritiserte han  romantiseringen av krigen, og at krigen fikk fortsette. Han fikk i 1914 en bot på 200 [[riksmark]] for å ha kritisert en avgjørelse i en militærdomstol i [[Erfurt]]. Han ble dimittert fra militærtjenesten i 1918, etter et opphold på [[Lasarett|lasarettet]].<ref name=":1" /><ref name=":0" /><ref name=":12" />

=== Journalist i Berlin ===
I juli 1919 flyttet han til Berlin og ble medarbeider i [[Berliner Volks-Zeitung|''Berliner Volks-Zeitung'']].  Han arbeidet som generalsekretær i [[Det tyske fredsselskap|det tyske fredsselskapet i Berlin]], og ble samtidig grunnlegger av det som senere ble kjent som ''Nie Wieder Krieg''- (''Aldri mer krig-'')bevegelsen.<ref name=":1" /><ref name=":0" /> Han fikk utgitt sin eneste selvstendige publikasjon, ''Der Anmarsch der neuen Reformation'' (Den nye reformasjonens inntreden), på Hamburger Pfadweiser-Verlag. I dette skriftet betonte han betydningen av den sivile og demokratiske bevissthet i Weimarrepublikken.<ref name=":1" />

Videre utover i 1920-årene arbeidet han for venstreorienterte publikasjoner som [[Das Tage-Buch|''Das Tage-Buch'']] og [[Montag Morgen|''Montag Morgen'']]. De første årene skrev han en rekke teaterkritikker og kulturkritiske artikler. Etter å ha begynt i ''Die Weltbühne'', økte hans produksjon av politiske og samfunnskritiske analyser og kommentarer. Ossietzky deltok i etableringen av et politisk parti, Republikanische Partei, men etter nederlaget [[Valget i Tyskland 1924 (mai)|ved valget i 1924]], var det slutt på partipolitikken for hans del.<ref name=":2" /><ref name=":0" />

=== Utgiver av ''Die Weltbühne'' ===
Ossietzky overtok etter [[Kurt Tucholsky]] som [[Herausgeber|utgiver]] av ''Die Weltbühne'' i mai 1927. I denne posisjonen ble han en av de mest innflytelsesrike journalister i [[Weimarrepublikken]]. Som følge av sin kritikk mot gjenopprustningen ble han straffedømt flere ganger.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

Han kritiserte i sine lederartikler uthulingen av [[Weimarforfatningen]] og partisystemet, og han forsvarte demokratiet mot [[Militarisme|militarismen]] og det monarkistiske og høyreorienterte justisvesenet. Blant de venstreorienterte i Tyskland var han vel ansett. For kommunistene var han imidlertid for borgerlig, og de liberale demokratene anså ham som en radikal motstander av den demokratiske republikken. De konservative og nasjonalsosialistene la ham for hat, blant annet for hans samarbeid med Tucholsky.<ref name=":2" /><ref name=":0" />

I en artikkel i ''Die Weltbühne'' med overskriften «Tyskernes fabelaktige politiske udannethet» (''fabelhafte politische Unbildung''), viste han hvordan han vurderte samtiden: «Vi tyskere er ikke modne for demokratiet før vi lærer å bekjempe den militære streben i margen av vårt eget vesen.»<ref>{{Kilde bok|tittel=Ideologienes århundre : en personlig vandring i det 20. århundrets politiske idéhistorie|etternavn=Hagtvedt|fornavn=Bernt|utgiver=Dreyers Forlag|år=2010|isbn=9788282650045|sider=142}}</ref>

Ossietzkys kritikk av militarismen, [[Feme-mord|''Feme''-mordene]] og det aggressive ''[[Reichswehr]]'' var nådeløs, men alltid saklig og ridderlig. Forfatteren og pasifisten [[Arnold Zweig]] karakteriserte ham som journalist på denne måten: «Under den kortvarige republikk fikk keisertidens og krigens krefter først riktig anledning til å utfolde seg. Mot dem kjempet bare få forfattere som brente av sannhetens, rettferdighetens og tankefrihetens [[patos]].» Zweig mente at mellom disse få var Carl von Ossietzky slik sett, den eneste ''gentleman''.<ref name=":12" />

=== ''Weltbühne''-saken ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-B0527-0001-861, Carl von Ossietzky vor der Strafanstalt Berlin-Tegel.jpg|miniatyr|Foran fengselet i Berlin i 1932 fra venstre: [[Kurt Grossmann]] og [[Rudolf Olden]], begge Deutsche Liga für Menschenrechte; Carl von Ossietzky, Alfred Apfel, advokat og [[Kurt Rosenfeld]].]]
Ossietzky ble tiltalt en rekke ganger, enten som følge av egne skriverier, eller som ansvarlig redaktør. Den mest kjente var ''Weltbühne''-saken fra 1929. Artikkelen «''Windiges aus der Deutschen Luftfahrt''» (''Luftig fra den tyske luftfarten)'' av Walter Kreiser, avslørte at flyvåpenet i [[Reichswehr]] ble opprustet. Dette var i strid med [[Versaillestraktaten]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.versailler-vertrag.de/vv5.htm#53|tittel=Der Versailler Vertrag (V.Teil)|besøksdato=2022-09-10|verk=www.versailler-vertrag.de}}</ref> Artikkelen bygget kun på åpent tilgjengelige kilder, men [[Reichsgericht]] dømte likevel Kreiser og Ossietzky til ett og et halvt års fengsel for landsforræderi og spionasje. Ossietzky ble frifunnet for å ha publisert en artikkel av Tucholsky der det ble uttrykt at «soldater er mordere». Rettssaken ble holdt for lukkede dører, dommen kunne ikke ankes og heller ikke kritiseres.<ref name=":32">{{Kilde artikkel|tittel=Om Hamsuns rolle i Ossietzkysaken|publikasjon=Bokvennen (Bokvennen forlag) : bladet for bokelskere. 2004 Vol. 16 Nr. 3|url=https://www.nb.no/items/13de5bb3023d33e3f2e99f5e32642dba?page=3&searchText=%22Carl%20von%20Ossietzky%22|dato=2004|forfattere=Inge Eidsvåg}}</ref><ref name=":02">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd118590391.html#ndbcontent|tittel=Ossietzky, Carl von - Deutsche Biographie 19 (1999), S. 610-611 [Online-Version]|besøksdato=2022-09-08|dato=1999|fornavn=Dirk|etternavn=Grathoff|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.textlog.de/tucholsky-kriegsschauplatz.html|tittel=Tucholsky - Krieg: Der bewachte Kriegsschauplatz|besøksdato=2022-09-11|verk=www.textlog.de}}</ref>

Kreisler rømte til Paris. Ossietzky møtte til soning i [[Justizvollzugsanstalt Tegel|Tegel-fengselet]] ikke av lojalitet, men fordi han ville være mer brysom for myndighetene i fengselet enn utenfor. Han opplevde anklagen om forræderi som sterkt krenkende. Han var redd for at høyresiden ville ha brukt en rømning til å kaste ytterligere mistanke mot ham. Etter åtte måneder ble han benådet som en del av juleamnestiet i desember 1932.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Ein martyr for freden : (Carl von Ossietzky)|etternavn=Slapgard|fornavn=Bjarne|utgiver=A. S Lunde & Co Forlag|år=1947|sider=12|sitat=Og mange utrygge ville rykkje på akslene: Det måtte likevel vera noko myglut!}}</ref>   

Ossietzkys datter, [[Rosalinda von Ossietzky-Palm]], begjærte i 1980-årene [[gjenopptakelse]] av saken, men kravet ble avslått av [[Berlins kammerrett|Berlins øverste domstol]]. Den føderale høyesterett [[Bundesgerichtshof]] forkastet anken. Avgjørelsen ble begrunnet med at en feil anvendelse av reglene i den opprinnelige dom i 1931, ikke var tilstrekkelig grunn for gjenopptakelse etter straffeprosessordningen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hrr-strafrecht.de/hrr/3/92/3-stb-6-92.php|tittel=BGH   StB 6/92 - 3. Dezember 1992 (KG Berlin) · hrr-strafrecht.de|besøksdato=2022-09-11|verk=www.hrr-strafrecht.de|sitat=Fehlerhafte Rechtsanwendung für sich allein ist kein Wiederaufnahmegrund nach der Strafprozeßordnung.}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Fortid, nåtid og fremtid i tysk rettspolitisk debatt : 11 artikler|etternavn=Papendorf|fornavn=Knut|utgiver=Institutt for kriminologi og rettssosiologi|år=2002|utgivelsessted=Oslo|sider=551 flg|kapittel=Noen betraktninger omkring Ossietzky-saken}}</ref>

=== Ny arrestasjon ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R70579, Carl von Ossietzky im KZ.jpg|miniatyr|Ossietzky som fange i [[konsentrasjonsleiren Esterwegen]] i 1936, samme år som utdelingen av fredsprisen. ]]
Da Adolf Hitler ble rikskansler, fikk Ossietzky vite at han selv sto på en arrestasjonsliste. Han ønsket likevel ikke å emigrere.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/shop/zeitschriften/izpb/weimarer-republik-346/332906/zerstoerung-der-demokratie-1930-1933/|tittel=Zerstörung der Demokratie 1930-1933|besøksdato=2022-09-11|fornavn=Ernst|etternavn=Piper|språk=de|verk=bpb.de}}</ref> Den 28. februar 1933, samme natt som [[Riksdagsbrannen]], ble han arrestert på ny.<ref name=":0" /><ref name=":2" /> Fra politiarresten på [[Alexanderplatz]] ble han 6. april 1933 overført til [[konsentrasjonsleir]]en [[Sonnenburg konsentrasjonsleir|Sonnenburg]]. Den 15. februar 1934 ble han overført til [[konsentrasjonsleiren Esterwegen]] i [[Emsland]] ved grensen til [[Nederland]].<ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.zukunft-braucht-erinnerung.de/carl-von-ossietzky/|tittel=Carl von Ossietzky (1889-1938) - Biographie - Person {{!}} ZbE|besøksdato=2022-09-18|forfattere=Christina Braß|språk=de-DE|verk=www.zukunft-braucht-erinnerung.de|sitat=Vom Polizeigefängnis am Alex kommt er am 6. April 1933 in das KZ Sonnenburg und von dort aus am 15. Februar 1934 in das KZ Papenburg-Esterwegen.}}</ref>

Hans medfanger fortalte senere hvordan Ossietzky ble mishandlet særlig brutalt. Det skyldtes for det første at han ganske uredd hadde opponert mot nasjonalsosialismen, og for det andre at vokterne holdt ham for å være jødisk.<ref name=":2" />

I oktober 1935 fikk [[Røde Kors]] sende inn den sveitsiske diplomaten [[Carl Jacob Burckhardt]] i leiren. Han beskrev møtet blant annet slik:

<blockquote>Etter ti minutters venting kom to SS-folk som mer slepte og drog enn ledsaget en liten skikkelse. Et skjelvende, dødsens blekt vesen som virket helt følelsesløst, med et opphovnet øye, tennene øyensynlig slått inn, og som slepte på et brukket og dårlig helet ben. Jeg rakte ham hånden, men han tok den ikke. «Avgi melding!» skrek kommandant Loritz. En uartikulert, lav lyd kom ut av strupen på det forpinte mennesket. «Trekk Dem tilbake!» sa jeg til Loritz. «Herr von Ossietzky,» sa jeg. «Jeg bringer Dem hilsen fra Deres venner. Jeg representerer Røde Kors og er her for å hjelpe Dem – så langt det er mulig.» Ingen reaksjon. Foran meg, så vidt i live, stod et menneske som var nådd til den ytterste grense for hva det kunne tåle. Uten et ord til svar. Jeg trådte nærmere. Da fyltes det ene, seende øyet med tårer, og lespende, avbrutt av hulk, sa han: «Takk. Si til mine venner at det er slutt med meg; snart er det forbi; det er godt slik.» Stille føyde han til ganske stille: «Takk. Jeg har fått nyheter her en gang. Min hustru har vært her en gang. Det var freden jeg ville. (Ich wollte den Frieden).»<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Om Hamsuns rolle i Ossietzkysaken|publikasjon=Bokvennen (Bokvennen forlag) : bladet for bokelskere. 2004 Vol. 16 Nr. 3|url=https://www.nb.no/items/13de5bb3023d33e3f2e99f5e32642dba?page=3&searchText=%22Carl%20von%20Ossietzky%22|dato=2004|forfattere=Inge Eidsvåg}}</ref> </blockquote>