Redigerer Carl av Danmark (avsnitt)

== Biografi ==
Hoffmester Johan Georg Holstein sto for oppdragelsen av prinsen sammen med [[geheimeråd]] Christian Siegfried von Plessen. Holstein ble senere avløst i sin stilling av greve Carl Ahlefeldt. Tysk spillet en hovedrolle i undervisningen, men den danske bibel ble også studert. Prinsen var sykelig av natur, og blant annet derfor ble han han sendt på en utenlandsreise med hoffpredikant [[Bartholomæus Deichman]]<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0234.html ''Deichman, Bartholomæus'', Dansk biografisk Lexikon]</ref> samt hoffmester [[Carl Ahlefeldt]],<ref>[https://runeberg.org/dbl/1/0142.html ''Ahlefeldt, Carl'', Dansk biografisk Lexikon]</ref> til varmere strøk i Montpellier og Italia. Han skulle så vidt muligt unngå hoffene og hovedestedene, hvor oppholdene hverken kunne gagne hans studier eller religiøsitet. Etter 4 år i utlendighet vendte han hjem i april 1699.  

Frederik IV skjenket i 1703 [[Jægerspris slott]] og gods på livstid. Carl fikk bygget slottet om med fløyer og tårn, så det fremsto i en mere symmetrisk barokkstil. Etter sin mor arvet han i 1714 Vemmetofte og Højstrup på [[Sjælland]], samt [[Charlottenborg (Danmark)|Charlottenborg slott]] og noen mindre eiendommer. Han eide også et lyststed, den såkalte ''Prinsens Have'', utenfor Nørreport, senere kjent under navnet Blågård (i dag Blågårds Plads).

Carl tok sjelden, eller aldri del i statsanliggender. Han var i 1701 blitt valgt til koadjutor i stiftet Lybek, og i 1705 til biskop samme sted. Han måtte dog gi avkall på stillingen i bytte mot årlig pengevederlag fra England og Holland. Han tilbrakte derfor sitt liv som en stillferdig godseier, som gjerne hjalp sine bønder og virket for å fremme undervisningen blant dem, blant annet ved å oppføre skolehus.  

Han ble med tiden temmelig tunghørt, men så lenge helsen sto til holdt han av både jakt og ridning. Han holdt en imponerende stall med 70-80 hester, og brukte bestemte hester til hver ukedag. Etter tidens mote syslet han også med [[alkymi]].