Redigerer Carl Wilhelm Boeck (avsnitt)

== Bakgrunn og virke ==
I sine unge studieår reiste han med den tyske botaniker J. W. P. Hübener til [[Dovre]] i 1828. Sånn gikk det til at han fikk mosen ''Sarcoscyphus Boeckii'' oppkalt etter seg.
Etter [[cand.med.]] 1831 var han berglege ved [[Kongsberg Sølvverk]], samt distrikslege i [[Numedal]] og [[Sandsvær]] 1833-46.  
I tillegg var han [[Kongsberg Våpenfabrikk]]s første lege fra [[1836]] fram til våren [[1846]].  
I sitt virke som lege her gjorde han seg bemerket ved at han opererte plastisk på øyelokk og for [[skjeling]].

Han fikk i 1839 det av Stortinget utlyste stipend for å forske på [[spedalskhet]] og reiste i 1840 til
[[St. Jørgen hospital]] i [[Bergen]] der han møtte den nytilsatte [[Daniel Cornelius Danielssen]] som også ble
overlege og en aktet forsker på spedalske.  Boeck reiste så til Storbritannia, Paris, Italia, Hellas og Østerrike, og
i 1847 utkom avhandlingen ''Om spedalskhed''.  De ble begge innvalgt i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i [[Trondheim]] i 1849 og
prisbelønt av [[Det franske akademi]] med  2000 [[franc]] for den franske oversettelse, som ble utført av Boecks datter Kristiane Boeck.<ref>{{Kilde bok|forfatter=[[Sonja Lid]]|tittel=Kristianes reise: Et kvinneportrett 1833-1873|utgivelsesår=2006|forlag=Emilia forlag}}</ref>

Boeck ble valgt inn som stortingsrepresentant for Kongsberg i [[Liste over stortingsrepresentanter 1845-1847|1845]] og
utdannet  seg videre.<ref>{{Kilde www|url=http://extweb3.nsd.uib.no/data/polsys/Partiveven/PartivevenNy.cfm?Start=0&Korttekst1=Politikere&MenyVal=0&Tilstart=9&Sorter=801&Ramme=Unchecked&Uttaksnummer=21&person=10499|tittel=W. Boeck, biografi i NSDs politikerarkiv|utgiver=Norsk Samfunnsfaglig Datatjeneste}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Han ble  [[lektor]] i [[medisin]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Kristiania]] i 1846 samtidig med  halvbroren [[Christian Boeck]] som var medisinlektor 1828-1840.  Wilhelm ble forfremmet til  [[professor]]  i 1851, slik halvbroren ble i 1840. Fra 1850 engasjerte William seg sterkt i å utvikle en [[kvikksølv]]fri behandling av [[syfilis]]. Teknikken ble kalt ''syfilisering'' og Boeck drev egen hudklinikk med teknikken som oppstod med den franske [[Joseph Alexandre Auzias-Turenne]] (1812-1870) som ikke hadde fått tillatelse til å eksperimentere på mennesker. Det antas at [[Louis Pasteur]] drog veksler på disse studiene da han på 1880-tallet utviklet vaksiner mot [[rabies]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/2320.html|tittel=W. Boeck|utgiver=WhoNamedIt.com}}</ref>

Brødrene var begge med på å i 1857 stifte [[Videnskabs-Selskabet i Christiania]].  Æresdoktor ved [[Lunds universitet]] ble Wilhelm i 1868, året før han ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] og medlem av den franske [[Æreslegionen]].  Etter å ha gått av med pensjon i 1869 besøkte han spedalske blant norske emigranter til Amerika, og var en kort tid praktiserende ved [[Rikshospitalet]]. Han døde altså i 1875, to år før broren Christian.  Hans nevø [[Cæsar Peter Møller Boeck]] (1845–1917) overtok ledelsen av hudavdelingen.

Boeck var sønn av [[Cæsar Læsar Boeck]] (1766–1832) og Anne Catharina Margareta Peckel (1786–1808).  Faren var skogsjef ved [[Kongsberg Sølvverk]] og kjøpmann og moren var hans tredje kone, men døde i barselseng det året Wilhelm ble født. Han ble halvbror til zoologiprofessor [[Christian Boeck]] (1798–1877) som faren hadde fra et tidligere ekteskap. Wilhelm var også onkel til syfilislegen [[Cæsar Peter Møller Boeck]] (1845–1917).

I 1832 giftet Wilhelm seg med Lovise Christence Heuch Barth (1804–82). De hadde flere barn, deriblant Kristiane Boeck Erichsen (1833–1873) gift 1868 med teologen [[Johan Willoch Erichsen]]. Kristiane var oldemor til forfatteren [[Sonja Lid]] som er mor til forfatter [[Vetle Lid Larssen]].