Redigerer
Carl Nielsen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke == Carl Nielsen var det sjuende av de tolv barna til en fattig maler fra Fyn. Faren tjente litt ekstra som landsbymusikant og lærte noen av barna å spille [[fiolin]]. Carl Nielsens talent viste seg å være stort, og fjorten år gammel ble han tatt inn som blåser i et militærorkester. Her lærte han å spille en rekke instrumenter og ble forfremmet til korporal. Barne- og ungdomsårene beskrev han senere i selvbiografien ''Min fynske barndom'' (1927). Han fikk en friplass på [[Det Kongelige Danske Musikkonservatorium]] og studerte fiolin og andre fag, blant annet med [[Niels W. Gade]] og [[J.P.E. Hartmann]]. I 1888 fikk han sin første suksess som komponist med ''Suite, op. 1 i a-moll'' for strykere (1888, rev. 1889). I 1889 ble han ansatt som fiolinist i [[Det Kongelige Teater]] i København. Takket være et stipend fra ''Det Ancher'ske Legat'' kunne han året etter fortsette studiene i Tyskland og Frankrike. I Paris ble han kjent med billedhuggeren og maleren [[Anne Marie Carl Nielsen|Anne Marie Brodersen]] som han senere giftet seg med. Sammen fikk de tre barn. I 1892 kom den første symfonien og i 1898 ''Hymnus Amoris'', en kjærlighetserklæring til kona. I 1902 debuterte Nielsen som dirigent med uroppføringen av sin egen opera ''Saul og David''. Samme år kom hans andre symfoni, ''De fire Temperamenter op. 16''. I 1903 reiste han og kona til [[Hellas]], der han skrev ''Helios-Ouverture, op. 17'' (1903). I 1905 sa han opp som fiolinist, men var dirigent ved Det Kongelige Teater i 1906–14, deretter ved [[Musikforeningen]]. I 1906 var det premiere på den komiske operaen ''Maskerade'' etter en [[komedie]] av [[Ludvig Holberg]]. Større anerkjenning fikk ha i 1912, etter uroppføringen av sin tredje symfoni ''Sinfonia espansiva'' og [[fiolinkonsert]]en. Under [[første verdenskrig]] skrev Nielsen sin fjerde symfoni, ''Det Uudslukkelige op. 29'' (1914–1916). I samme periode opplevde han yrkesmessige og personlige kriser som han ikke kom seg gjennom før ''Symfoni nr. 5, op. 50'' (1920–1922) og ''Fynsk Foraar op. 42'' for soli, kor og orkester, ([[Aage Berntsen]]) (1921), begge uroppført i 1922. Samme år gav han ut sangboka ''Folkehøjskolens Melodibog'' sammen med komponistkollegene [[Thorvald Aagaard]], [[Thomas Laub]] og [[Oluf Ring]]. Fortsatt i 1922 skrev Nielsen ''Blæserkvintet, op. 43'' for fem musikervenner, og planla å skrive en [[solokonsert]] for hver av dem. Bare ''Fløjtekoncert'' (1926–1927) og ''Klarinetkoncert, op. 57'' (1928) ble fullført. I 1925 var Carl Nielsen 60 år og ble feiret som en nasjonalhelt, han kunne også glede seg over et økende antall dirigentoppdrag i utlandet. I de senere verkene, som de to blåserkonsertene, den idiosynkratiske sjette symfoni (1925) og ''Tre Klaverstykker, op. 59 posth.'' (1928), ble Nielsen stadig mer modernistisk. Hans siste store verk var ''Commotio'' (1931), den eneste store orgelkomposisjonen han skrev. Den 3. oktober 1931 døde den betydelige danske komponisten av hjertesvikt. I tidlige år spedde Nielsen på inntekten ved å gi privatundervisning, og fra 1911 underviste han ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium; kort før sin død ble han også direktør.<ref name="Edwards">{{Cite web|last=Edwards|first=Robert|title=Carl Nielsen|url=http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=10054498|publisher=Find a Grave |accessdate=13. mars 2015}}</ref> Alt i alt fikk Nielsen stor påvirkning på sine musikalske arvtakere i Danmark, blant hans mest kjente studenter er [[Thorvald Aagaard]], [[Nancy Dalberg]], [[Knud Jeppesen]], [[Poul Schierbeck]] og [[Mogens Wöldike]]. ''Carl Nielsen Museum'' i [[Odense]] er dedisert komponisten og Anne Marie Carl-Nielsen,<ref>{{Kilde www |url=http://museum.odense.dk/museer/carl-nielsen-museet |tittel=Carl Nielsen Museet |besøksdato=2015-03-13 |arkiv-dato=2015-02-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150225050739/http://museum.odense.dk/museer/carl-nielsen-museet |url-status=død }}</ref> og barndomshjemmet i Odensevej i Lyndelse er et museum.<ref>{{Kilde www |url=http://museum.odense.dk/museer/carl-nielsens-barndomshjem |tittel=Carl Nielsens barndomshjem |besøksdato=2015-03-13 |arkiv-dato=2015-02-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150225051008/http://museum.odense.dk/museer/carl-nielsens-barndomshjem |url-status=død }}</ref> De danske 100-kronersedlene er utstyrt med et portrett av Carl Nielsen. {{Sitat|Om Musikhistorie kan man læse i ethvert Leksikon, så bliver man noget klogere, men næppe mere musikalsk|Fra Carl Nielsen essaysamling ''Levende Musik''}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon