Redigerer Carl Joakim Brandt (avsnitt)

== Biografi ==
Carl Joakim Brandt ble født i [[Nyborg]] den 15. august 1817. Foreldrene hans var kjøpmannen Rasmus Peter Brandt, og den russiske [[Konsul (diplomati)|visekonsulen]] Louise Esther (født Boesen). 

Etter å ha tilbragt flere år hos sin morfar, [[prost]]en J. F. Boesen, startet han på Nyborg skole, hvor han gikk ut i [[1835]]. På vei over [[Storebælt]], møtte han [[Ludvig Nicolaus Helveg]], og de stiftet et vennskap som resulterte i et langt og fruktbart samarbeid. Joakim Brandt valgte å studere [[teolog]]i, og som [[student]] var han i noen år [[huslærer]]. I 1841 ble han uteksaminert som [[teologisk kandidat]]. 

To år senere ble han lærer ved [[Waisenhuset]]. Denne stillingen hadde han i 10 år. I 1845 giftet han seg med Dorothea Louise Elisabeth Henningsen, som var datter av en [[urte]]handler. Samme år den 5. oktober startet han sammen med sin svoger [[Rasmus Theodor Fenger]] ukebladet ''[[Dansk Kirketidende]]'', som han senere, med unntak for prestetiden på landet, gav ut, delvis alene og delvis sammen med andre 

I kandidatårene arbeidet han og med [[Kirkehistorie|kirke]]- og [[Litteraturhistorie|litteraturhistoriske]] studier, og i 1851 foretok han med offentlig støtte en reise til [[Stockholm]] og [[Uppsala]] for å benytte de derværende gammeldanske håndskrifter. I 1848 var han medstifter av selskapet for [[Danmark]]s kirkehistorie, hvor han i mange år satt i ledelsen, og i 1853 deltok han i stiftelsen av den danske forening.

I 1856 ble han forstander for [[Grundtvigs Højskole]] i [[Marienlyst]]. I 1860 ble han utnevnt til [[sogneprest]] i [[Rønnebæk]] og [[Olstrup]], og i kraft av dette var han i perioden 1868–69 medlem av den siste kirkekommisjon. I 1872 ble han [[N.F.S. Grundtvig|Grundtvigs]] etterfølger som prest ved [[Vartov]], noe han var resten av sitt liv.

Joakim Brandt har vært en av de viktigste talsmenn for Grundtvigs kirke- og skoletanker, og han har på møter og ved mangfoldige bidrag til [[litteratur]]en, særlig i ''Dansk Kirketidende'', talt [[Grundtvigianismen]]ns sak. Som prest på landet og i hovedstaden, samlet han en stor krets om sin [[prekestol]], og flere av hans salmer, som den originale («Vær stille, Hjærte, bi paa Gud») ble felleseie. I ''[[Norsk Salmebok (1985)|Norsk Salmebok]]'' er han representert med en salme han oversatte.

Han skrev en [[bibel]]historie (''Bibelsk Billedbog med Fortællinger''), en hjelpebok i kristelig barneoppdragelse, og hans «Legender», noe han fikk mye ros for. Også som prest fortsatte han sine historiske studier. Han gav også ut ''Lucidarius'' (1849), en gammeldansk lesebok (1857), et utvalg av ''Ældre danske Digtere'' (1862), ''Dansk Klosterlæsning'' (1865), ''Romantisk Digtning fra Middelalderen'' (I-III, 1869-77) og, til dels sammen med R. T. Fenger, femte bind av [[Christiern Pedersen]]s danske skrifter. Han gav også ut tobindsverket ''Den danske salmedigtning'' i 1846-47 sammen med L.Helveg.