Redigerer Carl Henrik Anckarswärd (avsnitt)

== Bakgrunn og unge år ==
Carl Henrik Anckarsvärd ble født på [[Sveaborg|Sveaborgs festning]] som sønn av [[Anjalaforbundet|anjalamannen]] og [[generalløytnant]]en Mikael Anckarsvärd og hans hustru Ebba Karolina von Segebaden. Allerede ved tre års alder ble han innskrevet som offiser, og trådte som sekstenåring i aktiv tjeneste som [[fenrik]] ved Svea livgarde. I 1800 gjorde han en reise til Middelhavet og fulgte i 1803 som legationskavaljer (eldre svensk betegnelse for underordnet [[diplomat]]) sin blivende svigerfar [[friherre]] Carl Göran Bonde, ved dennes beskikking som [[sendemann]] til [[St. Petersburg]]. I 1806 ble han som sin far opphøyd til friherre, og deltok under felttoget til Tyskland i 1805 og 1806. Ved utbruddet av [[finskekrigen]] mot Russland i 1808 var han overadjutant og [[major]] i arméen.

Ved sin delaktighet i [[statskupp]]et mot kong [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]] i 1809 ble Anckarsvärds militære karriere begunstiget. I 1809 ble han utnevnt til [[oberstløytnant]] i arméen og i 1810 til [[oberst]] ved Närkes regemente. I 1813 fikk han ansettelse som generaladjutant ved kronprins [[Karl III Johan|Karl XIV Johan]]s stab. Under felttoget i Tyskland i 1813 skrev han til Carl Johan et brev fra feltleiren ved Berndorff, der han i skarpe vendinger kritiserte krigen og Sveriges politikk, ett brev som Karl XIV Johan tok veldig ille opp. Etter å ha mottatt brevet holdt Karl Johan et krigsråd, og flere i rådet anbefalte streng straff mot Anckarsvärd. Carl Johan nøyde seg med å snarest sende Anckarsvärd tilbake til Sverige under bevoktning og tvang ham deretter til avskjed.