Redigerer Carl Gustav Jung (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jungs slektstavle er ført tilbake til dr.med. et jur. Carl Jung som døde i 1654. Familien Jung stammet opprinnelig fra [[Mainz]] i Tyskland; bestefaren av samme navn, [[Karl Gustav Jung]] (1794–1864), emigrerte i 1822 til [[Basel]] og virket der frem til 1864 som professor i medisin.

Carl Gustav var seks måneder gammel da faren, Johann Paul Achilles Jung (1842–1896) som var pastor i [[den reformerte kirke]], flyttet til prestegården i [[Laufen-Uhwiesen|Laufen]] nær [[Rheinfall]]. Fire år etter flyttet familien til [[Basel-Kleinhüningen]]. Etter farens død den 28. januar 1896 måtte Jung som ung student sørge for morens og søsterens underhold. Moren het Emilie, født Preiswerk (1848–1923); søsteren var Gertrud, som ble født i 1884 og døde i 1935. 

I 1903 ble han gift med [[Emma Rauschenbach]] (1882–1955). Under navnet ''Emma Jung'' skrev hun blant annet om [[Den Hellige Gral]] og om [[anima og animus]]. De fikk sønnen Franz Jung-Merker (født 1908) og døtrene Agathe Niehus-Jung (født 1904), Gret Baumann-Jung (født 1906), Marianne Niehus-Jung (født 1910) samt Helen Hoerni-Jung (født 1914). Carl Gustav og Emma fikk 19 barnebarn.
	
I juni 1909 flyttet han og Emma til huset Seestrasse 228, [[Küsnacht]] i Sveits, der Jung bodde til sin død i 1961. I 1923 begynte han å bygge Tårnet i [[Bollingen]].

Jung fikk tidlig den 18 år gamle [[Sabina Spielrein]] som pasient. Hun var en av de første som gjennomgikk psykosebehandling ved psykoanalyse og skrev om sine erfaringer.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Haugsgjerd, Svein  | utgivelsesår = 1983 | tittel = Psykoterapi og miljøterapi ved psykotiske tilstander | isbn = 8200059456 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060404004 | side = }} </ref> Jung var en ung lege på Burghölzli da han fikk Spielrein som pasient, og hun var den første han behandlet med psykoanalyse.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 |forfatter=Zvi Lothane| tittel = Behind the scenes: Freud in correspondence | isbn = 8200127060 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Scandinavian University Press | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030303001 | side = }}</ref> De to hadde et nært forhold, og Jung var i ferd med å forlate sin kone Emma til fordel for Spielrein. Hennes liv er dramatisert i filmen ''[[A Dangerous Method]]'' (2011) av [[David Cronenberg]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stevens, Anthony | utgivelsesår = 1993 | tittel = Om Jung | isbn = 8202138914 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070107009 | side = }} </ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Jung Love: Sabina Spielrein, a forgotten pioneer of psychoanalysis|avis=Telegraph.co.uk|url=http://www.telegraph.co.uk/culture/culturenews/8718211/Jung-Love-Sabina-Spielrein-a-forgotten-pioneer-of-psychoanalysis.html|besøksdato=2017-09-01|etternavn=|fornavn=|dato=28. august 2011|side=|språk=en|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Emma Jung and her impossible husband {{!}} The Spectator|avis=The Spectator|url=https://www.spectator.co.uk/2016/09/emma-jung-and-her-impossible-husband/|besøksdato=2017-09-01|dato=2016-09-17|språk=en-US|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170901024610/https://www.spectator.co.uk/2016/09/emma-jung-and-her-impossible-husband/|arkivdato=2017-09-01}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Studenten von früher: Sabina Spielrein|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/campus/2012/02/ehemalige-sabina-spielrein|besøksdato=2017-09-01|etternavn=Behrisch|fornavn=Sven|dato=2012-02-21|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref> På grunn av det kompliserte forholdet til Jung tok hun kontakt med [[Sigmund Freud]]. Brevene fra Spielrein til Freud omhandler blant annet forholdet til Jung. Spielrein skal ha medvirket til oppgjøret mellom Freud og Jung.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Pollan, Brita  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Peer Gynt og Carl Gustav Jung: med sjelen som følgesvenn | isbn = 8203180566 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102008019 | side = }} </ref>

=== Studium og studier ===
Fra 1895 studerte Jung [[medisin]] ved [[Universität Basel]]. I samme periode beskjeftiget han seg blant annet med [[spiritisme]], et gebet som den gang gjerne ble betraktet som beslektet med psykiatrien<ref>Deirdre Bair: ''C. G. Jung. Eine Biographie''. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 65.</ref>. Hans interesse ble vekket ved to uforklarlige «[[poltergeist]]fenomener» under hans første studiesemester, med et bord og en kniv.<ref>Deirdre Bair: ''C. G. Jung. Eine Biographie.'' Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 65 f. Se også Marie-Louise von Franz: ''C. G. Jung, Leben, Werk und Visionen.'' Königsfurt, Kiel 2001, ISBN 3-89875-011-6, S. 59.</ref> Dessuten besøkte Jung sin niese Helly Preisweks [[seanse|séance]]r fra 1894 til 1899; under transe syntes hun å ha mediale evner. Fra 1895 til 1897 var han med på ukentlige seanser i en «[[ånden i glasset|glassbevegeles]]krets», som hadde dannet seg rundt et 15-årig medium.<ref>Deirdre Bair: ''C. G. Jung. Eine Biographie''. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 71–79.</ref><ref>James Webb: ''Das Zeitalter des Irrationalen. Politik, Kultur & Okkultismus im 20. Jahrhundert.'' Marix, Wiesbaden 2008, ISBN 978-3-86539-152-0, s. 444 f.</ref>

Jung spesialiserte seg innen [[psykiatri]]en, en interesse som var blitt vekket i ham gjennom faren, som hadde virket som pastor og konsulent ved et hjem og hospital for psykisk syke.<ref>Deirdre Bair: ''C. G. Jung. Eine Biographie''. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 49.</ref> Utslagsgivende for Jungs beslutning om studieretning var boken ''Lehrbuches der Psychiatrie für praktische Ärzte und Studierende''av [[Richard von Krafft-Ebing]].<ref>C. G. Jung, Aniela Jaffé (utg.): ''Erinnerungen, Träume, Gedanken.'' s. 115/116; Marie-Louise von Franz: ''C. G. Jung, Leben, Werk und Visionen''. Königsfurt, Kiel 2001, ISBN 3-89875-011-6, s. 55; E. A. Bennet: ''C. G. Jung. Einblicke in Leben und Werk''. Rascher, Zürich/Stuttgart 1963, s. 30.</ref>

I 1900 ble Jung etter sin statseksamen som assistent til [[Eugen Bleuler]] i [[Psychiatrische Universitätsklinik Zürich|Psychiatrische Universitätsklinik Burghölzli]] i Zürich. På denne tid utkrystalliserte det seg gjennom hans studier fenomenet [[Dissosiativ identitetsforstyrrelse|splittet personlighet]], en innsikt han hadde vunnet fra observasjoner fra [[Spiritisme|spiritistiske]] seanser. Hans doktorarbeid fra 1902 het ''Zur Psychologie und Pathologie sogenannter [[Okkultisme|occulter]] Phänomene.'' 

Vinteren 1902/03 assisterte Jung [[Pierre Janet]] ved [[Hôpital de la Salpêtrière]] i [[Paris]]. 

Hans studier ved Burghölzli av hjernevevsprøver og hans arbeide med [[hypnose]] tilfredsstilte ikke Jungs søken etter hvordan sinnssykdommer oppstod og hva deres natur er.<ref>E. A. Bennet: ''C. G. Jung. Einblicke in Leben und Werk.'' Rascher, Zürich/Stuttgart 1963, s. 31 f.</ref> Det ble videreutviklingen av [[Wilhelm Wundt]] assosiasjonsstudier som førte Jung til et første svar. Resultatet av hans assosiasjonseksperimenter, sammen med Pierre Janets arbeide i Paris og [[Théodore Flournoy]]s i Genève,<ref>Sonu Shamdasani: ''C. G. Jung. A Biography in Books''. W.W. Norton, New York/ London 2012, ISBN 978-0-393-07367-6, s. 35–41.</ref> førte til det Jung kalte «gefühlsbetonten Komplexe». I dette så han en bekreftelse av Sigmund Freuds teori og fortrengning.<ref>E.A. Bennet: ''C. G. Jung. Einblicke in Leben und Werk''. Rascher, Zürich/Stuttgart 1963, s. 34 ff.</ref>

=== Personlighetstyper ===
I 1921 utga Jung sin teori om psykologiske personlighetstyper med tre dimensjoner<ref>Jung, C.G. (1921): ''Psychologische Typen''. Zürich. Rascher Verlag</ref>: 
* Energi med preferansene ekstroversjon – introversjon
* Mentale funksjoner med preferansene sansing – intuisjon
* Mentale funksjoner med preferansene tenkning – følelse
Senere kom en fjerde dimensjon (Myers & Myers 1980):
* Livsstil med preferansene avgjørelse – opplevelse

På grunnlag av Jungs teori er det utviklet en rekke personlighetstester: Singer-Loomis; Grey-Wheelright; [[Myers-Briggs]]; Keirsy og JTI, [[jungiansk Type Index]].