Redigerer Carl Friedrich Gauss (avsnitt)

== Barne- og ungdomsårene ==
Gauss ble født i [[Braunschweig]], i det som i dag er [[Niedersachsen]] i [[Tyskland]]. Han var den eneste gutten i søskenflokken. Selv om han selv skulle bli en av tidenes største matematikere, hadde ingen av foreldrene noen utdannelse. En av de mange anekdotene om Gauss sier at han allerede som treåring var istand til å oppdage feil i farens [[regnskap]].{{tr}}

En annen kjent historie om den unge Gauss fant angivelig sted da læreren på barneskolen, J.G. Büttner, hadde gitt elevene en oppgave som skulle holde dem i sving en stund. Oppgaven var å addere alle [[tall]]ene fra 1 til 100. Historien forteller videre at åtte år gamle Gauss til alles overraskelse kom frem til riktig svar på noen få sekunder.{{tr}} Han hadde da innsett at en parvis addisjon av tallene fra motsatt ende av rekken (1 + 100, 2 + 99, 3 + 98, osv.) ville gi det mye enklere regnestykket 50 × 101 = 5050. 

Hertugen av Braunschweig sørget for at Gauss fikk et stipend slik at han kunne studere matematikk ved byens universitet. Her studerte Gauss fra 1792 til 1795, før han reiste til [[Göttingen]] for å studere videre der. Mens han var student gjenoppdaget han flere viktige matematiske teorier. I 1796 kom det endelige gjennombruddet da han oppdaget at en regulær mangekant hvor antall sider er lik et [[Fermat-tallene|Fermat-primtall]] kan konstrueres med [[passer]] og [[linjal]]. Dette var en viktig oppdagelse innenfor et område som hadde opptatt matematikere helt siden [[antikkens Hellas]]. Gauss var så fornøyd med dette resultatet at han ytret ønske om at en regulær syttenkant skulle hugges inn i gravsteinen hans. Dette ønsket ble avvist av steinhuggeren, som mente at den kompliserte konstruksjonen i realiteten ville se ut som en sirkel.{{tr}} 

Året 1795 var svært produktivt, både for Gauss personlig og for tallteorien. I slutten av mars oppdaget han hvordan en kunne konstruere en regulær syttenkant. Han oppfant også [[modulo]]regningen, som medførte at mange av utregningene i tallteori ble mye enklere. I begynnelsen av april ble han den første som beviste loven for kvadratisk resiprositet, en lov som tillater matematikere å bestemme løsbarheten av enhver kvadratisk [[ligning (matematikk)|ligning]] ved hjelp av moduloregning. [[Primtallteoremet]] ble formulert i slutten av mai, og dette teoremet gir en forståelse for hvordan [[primtall]]ene er fordelt. Gauss oppdaget også at ethvert positivt [[heltall]] kan representeres ved maksimalt tre [[trekanttall]]. I denne anledningen skal han ha skrevet følgende kjente ord i dagboken sin: «Eureka! num = <math>\Delta+\Delta+\Delta</math>». Endelig publiserte han 1. oktober 1796 et resultat knyttet til antallet løsninger av polynomer.