Redigerer Caproni Ca.90 (avsnitt)

==Historie==
General [[Giulio Douhet]] publiserte sin luftkrigsteori omkring [[strategisk bombing]] i boktrykk, ''Il dominio dell'aria'' (på engelsk som ''The command of the air'') i 1921. I boken forklarte han sine teoriene om hvordan den fremtidige krigen gjennom bruk av bombefly og luftherredømme kan utspille seg. For det italienske flyvåpenet ''Regia Aeronautica'' som var dannet ut av de separate flyvåpenorganisasjonene i 1923 var boken en vekking, ettersom den eldre bombeflyflåten fra [[den første verdenskrigen]]s dager skulle erstattes. Douhet tok til orde for store gigantiske fly, «luftslagskip» for terrorbombing på byenes befolkning for å tvinge fram en rask avgjørelse i en pågående konflikt. Dermed besluttet flyvåpenoffiserene å arrangere fram en spesialskvadron som skal teste eksperimentelle fly,  62ª Squadriglia «Sperimentale Bombardamento Pesante» (Eksperimentell tung bombardement).<ref>Aeroplani Caproni, s. 110</ref>

Spesialskvadronen testet forskjellige fly, men ingen av disse var så stor som luftfartøyingeniør Gianni Capronis «storesøsteren» i Ca.73-familien. Med hjelp av Dino Giuliani, luftdesigndirektør i Vizzola Ticino, forstørret han Ca.73-designen inn i en sann gigant med en flykroppslengde på 26,95 m, nesten det dobbelte av Ca.73, og et vingespenn på 46,60 m (nederst) - igjen det dobbelte av Ca.73.<ref>Jotti da Badia Poleine, s.47</ref>
Men prosjektet hadde startet i 1927, og behovet for en grundig gjennomgåelse av alle vitale komponenter hos ''Instituto di Costruzioni Aeronautiche del Politecnico de Milano'' (Det polytekniske instituttet i Milano) gjort det ikke mulig å levere flyet før oktober 1929.<ref>Italian Civil and Military Aircraft, 1930-1945, s. 77-78</ref> I mellomtiden hadde den luftfartøyteknologiske utviklingen gått videre, Caproni selv interesserte seg for skuldervinget fly som [[Caproni Ca.97]], biplanflyets ære var i ferd med å ebbe ut - dermed forble Ca.90 på prototypefasen.

Ca.90 vekket sensasjon idet flyet ble vist fram for offentligheten. Testpilot Domenico Antonini som lettet med flyet på jomfruturen, konstaterte at flyet til tross for størrelsen og seks svære motorer oppførte seg godt i luften og var enkelt å håndtere.<ref>https://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1931/1931%20-%200026.html</ref> I den 22. februar 1930 lettet Ca.90 med en nyttelast på 10 tonn, og satt minst seks rekorder under flyvningen, blant annet nådde man 3&nbsp;231 m i maks. høyde og en flyvningstid på 1 t 31 min.<ref>http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1930/untitled0%20-%200385.html</ref> Fram til 1934 var flyet i tjeneste i spesialskvadronen som forbli en parentes i det italienske flyvåpenets historie ettersom man foretrakk mindre og mer fleksible bombefly. I tillegg til Ca.90 var [[Caproni Ca.79]], [[Caproni Ca.95]], [[Breda CC.20]] og [[Fiat B.R.G.]] prøvetestet.<ref>Ferrari, s. 371</ref> Ca.90-flyet hadde bokstavene P.B., som betyr ''Pesante Bombardamento'', dvs. «Tung bombefly», dermed kan flyet også ha betegnelsen Ca.90P.B. i tillegg.

Det første operasjonelle firemotors strategiske bombefly for ''Regia Aeronautica'' kom mange år senere, [[Piaggio P.108]] i 1939.