Redigerer Cape Town (avsnitt)

== Historie ==
De første kjente innbyggerne i Wes-Kaap-området ankom fra nord for rundt 100 000 år siden. Lite vites om historien til regionens første innbyggere siden det ikke finnes nedskrevne beretninger før de nevnes av den [[portugal|portugisiske]] oppdageren [[Bartolomeu Dias]] i [[1486]]. [[Vasco da Gama]] beretter om [[Kapp det gode håp]] i [[1497]], men området hadde ikke fast kontakt med europeere før 1652 da [[Nederland]]s [[Jan van Riebeeck]] og andre ansatte i [[Det nederlandske ostindiske kompani]] ([[nederlandsk]]: ''Vereenigde Oostindische Compagnie'', VOC) ble sendt til Cape for å etablere en forsyningsstasjon for skip på vei til [[Nederlandsk Øst-India]]. Byen vokste sakte i denne perioden. Grunnen til dette var at det var vanskelig å finne nok arbeidere, noe som førte til import av slaver fra [[Indonesia]] og [[Madagaskar]]. De opprinnelige beboerne i området, [[khoisan]], av nederlenderne omtalt som [[khoikhoi|''hottentotter'']], ble i løpet av få år underlagt den nederlandske kolonimakten. Slavene smeltet etter hvert sammen med den opprinnelige befolkningen og en del europeiske kolonister til en ny underklasse i det nederlandske kolonisamfunnet, de såkalte «fargede» (''[[Cape-fargede]]'') som ennå er den dominerende folkegruppen i Cape Town.

[[Fil:Charles_Bell_-_Jan_van_Riebeeck_se_aankoms_aan_die_Kaap.jpg|thumb|Et maleri som viser ankomsten til [[Jan van Riebeeck]] i [[Table Bay]].]]


Cape Town forble under nederlandsk kontroll frem til 1780-årene da Nederland gikk inn i [[den amerikanske revolusjonskrigen]] sammen med [[Frankrike|franske herskere]] mot [[Storbritannia|britene]]. Resultatet av at nederlenderne gikk inn i krigen, var at Frankrike invaderte Nederland i [[1795]]. På denne tiden hadde VOC mistet nesten hele sin innflytelse i Cape Town og var nesten [[konkurs]]. Da Nederland falt til franskmennene, ble britiske soldater flyttet til Cape i en [[garnison]] for å forhindre en fransk invasjon. Britene lyktes i å skaffe seg kontroll over Cape Town i 1795 under [[slaget ved Muizenberg]]. I betingelsene til [[fredstraktaten i Amiens]], ble Cape gitt tilbake til nederlenderne i [[1803]]. Krigen blusset opp igjen tre år senere og varte til [[1814]] med britisk seier. Britenes seier førte da til at Cape ble permanent innlemmet i [[det britiske imperiet]]. Ettersom territoriet vokste seg større under britisk kontroll, ble Cape Town hovedstaden i den nydannede [[Kappkolonien]].

[[Fil:Table Mountain from harbour.jpg|left|thumb|Table Mountain, kjent landemerke i Kappstaden]] 
Funn av [[gull]] og [[diamant]]er ved [[Witwatersrand]] nær dagens [[Johannesburg]] førte til et massivt [[gullrush]]. Johannesburg vokste raskt da landet ble fylt av immigranter. Spenningen steg også mellom [[boere|boerne]] som hadde deltatt i [[det store trekket]] og etablert republikker i landets sentrale områder, de nye migrantene kjent som [[uitlander]]e og den britiske kolonistyresmakten. Konflikten resulterte i to [[boerkrigene|anglo-boer kriger]]. Etter at britene vant begge krigene, forente de Kappkolonien med [[Den sørafrikanske republikk]], [[Natalia]] og [[Oranjefristaten]] og dannet [[Unionen Sør-Afrika]] som ble opprettet i [[1910]] med Cape Town som sin lovgivende hovedstad.

I [[1948]] ble [[Nasjonalistpartiet (Sør-Afrika)|Nasjonalistpartiet]] valgt på valgløfter om [[segregering|rasesegregeringslover]] som senere ble kollektivt kjent med [[afrikaans]]-ordet ''[[apartheid]]''. Som en konsekvens av [[gruppeområderloven]] som klassifiserte alle områder i landet og byen etter rase, var at tidligere [[flerkulturell]]e drabantbyområder ble enten renset for ulovlige innbyggere eller fjernet. Det mest kjente eksempelet på dette i Cape Town er [[distrikt seks, Cape Town|distrikt seks]] som ble revet i [[1965]] og førte til tvangsflyttingen av over 60 000 innbyggere etter at det ble erklært som en ''kun-for-hvite'' region.<ref>http://www.southafrica.info/ess_info/sa_glance/history/districtsix.htm</ref> Mange av disse innbyggerne ble flyttet til [[Cape Flats]]. Under apartheid, ble Cape regnet som et «[[Cape-fargede|fargede]] arbeidere foretrukket område», til eksklusjon for svarte afrikanere.

Cape Town var hjembyen til mange ledere av antiapartheid-bevegelsen. Mange av gruppens ledere ble satt i fengsel på [[Robben Island]], en fengselsøy 10 km ut i sjøen fra byen. Her ble mange kjente politiske fanger holdt i mange år. I et av de mest kjente øyeblikkene som markerte slutten på apartheid, holdt [[Nelson Mandela]] sin første offentlige tale på flere tiår den [[11. februar]] [[1990]] fra balkongen på [[Cape Town City Hall]] timer etter at han var blitt løslatt. I talen proklamerte han begynnelsen på en ny tidsepoke i landet, og det første demokratiske valget ble holdt fire år senere den [[27. april]] [[1994]]. Siden 1994 har byen kjempet med store problemer som [[hiv]]/[[aids]], [[tuberkulose]] og økning i [[narkotika]]-relatert [[kriminalitet]] som har gitt byen en av de høyeste [[drap]]stallene i verden. Samtidig har økonomien blomstret til et nivå den aldri før har vært på grunn av eksplosjonen i [[turisme]] og [[eiendomsmarked]]et.

Til tross for opphevelsen av raseskillelovene gjør denne delingen av byen seg i stor grad også gjeldende i dag. Økende innvandring, særlig av xhosaer fra provinsen [[iMpuma-Koloni]], har i de siste åra ført til at folketallet har steget kraftig og endret den etniske sammensetningen i byen. I dag har 41 % av befolkningen [[afrikaans]], 29 % xhosa og 28 % [[engelsk]] som morsmål.