Redigerer Canal du Midi (avsnitt)

== Historie ==
Hovedhensikten med byggingen av kanalen var å slippe den lange reisen rundt det fiendtlige [[Spania]] på veien mellom Atlanterhavet og Middelhavet. På [[1600-tallet]] tok denne reisen en hel måned. Det var spesielt kornhandelen som satte fart på konstruksjonen av kanalen.

[[Fil:Pierre-Paul Riquet.jpg|thumb|upright|left|Ingeniør Pierre Paul Riquet.]] 
Kanalsystemet ble konstruert av [[ingeniør]]en [[Pierre Paul Riquet]] (mellom [[1604]] og [[1609]]-[[1. oktober]] [[1680]]), som tidligere hadde jobbet som skatteinnkrever for kong [[Ludvig XIV]] ([[1638]]–[[1715]]). Tretti år før byggestart hadde Riquets far deltatt i en studie av et lignende prosjekt. I [[1666]] løste Riquet hovedproblemet: Å finne [[vannskille]]t mellom Middelhavet og Atlanterhavet. Det sies at da han var på befaring i høydene, så han en stein falle ut fra en demning, og så at vannet rant i begge retningene. [[5. oktober]] [[1666]] ga finansminister [[Jean-Baptiste Colbert]] klarsignal til bygging av kanalen. Arbeidet ble støttet av kongen og Colbert. Byggekostnadene ble fordelt med 40% på kongen, 40% på provinsen og 20% på Riquet, selv om det var han som ble stående som eier av kanalen. 

Det var ikke bare handelen som fikk Ludvig XIV til å støtte byggingen av kanalen. Både keiser [[Augustus]] ([[63 f.Kr.]]-[[14]] e.Kr), keiser [[Nero]] ([[37]]-[[68]] e.Kr.), [[Karl I av det tysk-romerske rike|Karl den store]] ([[742]]-[[814]]), [[Frans I av Frankrike|Frans I]] ([[1494]]–[[1547]]), [[Karl IX av Frankrike|Karl IX]] ([[1550]]–[[1574]]) og [[Henrik IV av Frankrike|Henrik IV]] ([[1553]]–[[1610]]) hadde tenkt på en slik kanal før ham. Da kongen aksepterte forespørselen fra Riquet om å få bygge kanalen i [[1662]], så han det formålstjenlig å berøve Spania for litt av deres ressurser, i tillegg til at han fikk markert sin regjeringsperiode med et uforgjengelig byggverk.

Kanalen ble påbegynt i [[1667]], og i [[1669]] var det anbudsinnbydelse for utbyggingen av havnen i Sète. Konstruksjonsarbeidet var krevende og mange tekniske problemer måtte løses, blant annet å finne vann for å fylle i kanalen. Riquet utviklet et system med demninger for å samle vann fra fjellene, og nølte ikke med å bygge tunneler og kanalbroer. I [[1676]] var seksjonen mellom [[Béziers]] og [[Thauestuariet]] ferdig. Kanalen ble offisielt åpnet som ''Canal Royal de Languedoc'' den [[24. mai]] [[1681]]. Riquet døde kun seks måneder før kanalen ble åpnet for ferdsel. I byggetiden jobbet 12&nbsp;000 arbeidere med kanalen, og 7&nbsp;000&nbsp;000m³ jord ble gravet ut. Etter [[Den franske revolusjon|revolusjonen]] i [[1789]] ble navnet ''Canal Royal de Languedoc'' endret til det mer [[demokrati]]ske navnet ''Canal du Midi''.

Canal du Midi ble en suksess og førte med seg velstand til byene langs bredden. I perioden [[1838]]–[[1852]] ble kanalen forlenget med Canal Latéral à la Garonne forbi Toulouse. Trafikken økte jevnt fram til [[1857]], da jernbanelinjen Sète-[[Bordeaux]] ble innviet og trafikken på kanalen ble redusert til det minimale. Den franske republikk kjøpte kanalen av Riquets arvinger i [[1897]]. Godstrafikken opphørte på [[1970-tallet]], og i dag blir den mest brukt til turisme. Canal du Midi den eldste kanalen i [[Europa]] som fremdeles er i drift.

Konstruksjonen av Canal du Midi ble ansett som det største prosjektet på 1600-tallet. Selv i dag kan man beundre den imponerende ingeniørkunsten som ble utført på kanalen. Doble rekker med trær kanter breddene i nesten hele kanalens lengde, noe som gir Canal du Midi et spesielt særtrekk. Trærne har også den funksjonen at de hindrer tap av vann gjennom fordamping.