Redigerer Canadair CL-44 (avsnitt)

== Design og utvikling ==
På 1950-tallet fikk Canadair konsesjon til å bygge Bristol Britannia [[passasjerfly]]. Deres første gangs bruk av lisensen var å bygge et sterkt modifisert Canadair CL-28 Argus patruljefly (RCAF betegnelse '''CP-107''') som kombinerte Britannias vinger og haleseksjon med nytt skrog og motorer. Den resulterende flyet hadde lavere hastighet og flyhøyde, men den hadde to bombe bukter 
[[Fil:Canadair_CL-44_N228SW_BOAC_RWY_09.63_edited-3.jpg|høyre|miniatyr|Lasting av en Canadair CL-44 i [[Manchester lufthavn]] i 1963 med svinghalen åpen. Dette flyet ble operert av [[British Overseas Airways Corporation|BOAC]] chartret fra [[Seaboard World Airlines]]]]

Det canadiske flyvåpen, RCAF krevde etterfølger for sine C-54 [[Canadair North Star|North Star]] (en sterkt endret [[Douglas C-54 Skymaster]], som blant de mange endringer fikk [[Rolls-Royce Merlin|Merlin]]-motorer). Canadair gjennomførte en lang rekke transporter først og fremst av personell og logistikk-støtte for canadiske styrker i Europa. I januar 1957 fikk Canadair en kontrakt på åtte fly, senere økt til 12. RCAF-betegnelse for den nye konstruksjonen var '''CC-106 Yukon''', mens den sivile varianten ble kjent som ''CL-44-6''. I selskapets språkbruk ble CL-44 var rett og slett «Fourty-Four»

RCAF hadde spesifisert at CL-44 skulle utstyres med Bristol Orion motorer. Da det Britiske Ministry of Supply kansellerte Orion-programmet, reviderte RCAF spesifikasjonene til å kreve andre motorer til Rolls-Royce Tyne 11. CL-44 skroget ble forlenget med 3,75 meter, lenger enn Britannia. Noen fikk to store lastedører på babord side, mens cabinen ble 
konstruert til å opprettholde lufttrykk svarende til 2&nbsp;400 meters høyde i marsjhøyden, 9&nbsp;000 meter. Yukon kunne frakte 134 passasjerer med et mannskap på 9. I evakueringssoppdrag kunne den frake 80 pasienter og et mannskap på 11.