Redigerer Cambridge (avsnitt)

== Historie ==

De eldste kjente bosetninger i området er fra sen [[bronsealderen|bronsealder]], omkring 1000&nbsp;f.Kr., da det bodde et jegerfolk der. I [[jernalderen]] bosatte en stamme seg på det som nå er Castle Hill.

Den første større bosetningskonsentrasjon kom med [[Romersk Britannia|romerne]]. Castle Hill var et godt sted for en militær utpost, da det var mulig å forsvare elven [[Cam (elv)|Cam]] derfra. Stedet var også et krysningspunkt for ''Via Devana'', som forbant [[Colchester, England|Camulodunum]] med garnisonene i nord. Den romerske bosetningen fikk navnet ''Durolipons''. Den forble et regionalt senter fram til omkring år [[400]]. Det er fortsatt synlige rester etter romerske veier og innhegninger i området.

Etter romerne kom [[angelsakserne]], som også slo seg ned ved Castle Hill. Cambridge ble en viktig handelsby, fordi den var et praktisk knutepunkt i myrlandskapet som omgir den. I ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' nevnes byen som ''Grantebrycge''; dette er den første referansen til en bro der.

Krøniken forteller videre at [[viking]]ene kom til Cambridge i [[875]]. I [[878]] ble [[Danelagen]] grenser definert, og Cambridge var dermed under danenes styre. Deres aktive handelsvirksomhet førte til at byen vokste raskt, og sentrum flyttet seg fra Castle Hill til området på den andre siden av elven, som nå heter Quayside. Dette kan sies å markere en endring fra en strategisk plassert by til en ren handelsby. Angelsakserne kom tilbake etter at danene mistet makten i området. De bygget i [[1025]] St. Benets kirke, som fortsatt står.

I [[1068]], to år etter [[normannerne]]s erobring av [[England]], bygde [[Vilhelm Erobreren]] et slott på Castle Hill; derav navnet. Den spesielle [[Rundekirken, Cambridge|Rundekirken]] er fra denne perioden. Byens navn hadde nå blitt ''Grentabrige'' eller ''Cantebrigge'', mens elven het ''Granta''. Byen ble etterhvert hetende Cambridge, mens elven forble Granta lenge. Selv i dagen går den ofte under det navnet lokalt, selv om det formelt er endre til Cam for å passe med bynavnet. Universitetet bruker adjektivet ''cantabrigiensis'', men dette er en latinisering av det moderne navnet og ikke et egentlig latinsk navn.

Et av de første utdanningssentrene i byen var Pythagorasskolen, grunnlagt i [[1200]]. Bygningen står fortsatt ved [[St John's College (Cambridge)|St John's College]].

I [[1209]] flyktet en del studenter fra voldshandlinger i [[Oxford]], og grunnla et universitet. [[Peterhouse College]], det første, ble grunnlagt i [[1284]]. King's College-kapellet ble påbegynt i [[1446]] av [[Henrik IV av England|Henrik IV]], og fullført under [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] i [[1515]].

[[Cambridge University Press]] fikk sin trykkelisens i [[1534]]. I [[1610]] ble den første drikkevannsledningen lagt inn i byen; deler av den er bevart. Jernbanen kom i [[1845]], og tradisjonene forteller at det var universitetsledelsen som sørget for at den ble lagt godt utenfor sentrum, slik at ikke studentene skulle bli fristet til å reise til London.

Selv om universitetsbyer normalt får status som ''city'', og ikke bare ''town'' (se [[bystatus]]), fikk ikke Cambridge denne statusen før i [[1951]]. Årsaken er at den ikke er en [[katedral]]by, noe som tradisjonelt er et krav for status som ''city''.