Redigerer
Cally Monrad
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Oppvekst og utdannelse == [[Fil:Vang_Oppland_IMG_1680_vang_kirke_85760.jpg|thumb|left|[[Vang kirke (Valdres)|Vang kirke]] i [[Valdres]] der Cally Monrads far var prest noen år i hennes oppvekst.]] Cally Monrad var den mellomste av tre søsken og vokste opp på forblåste [[Sande (Møre og Romsdal)|Sande]] i [[Sunnmøre]], i Vang i [[Valdres]] frem til 1889 og deretter i [[Sigdal]].<ref>Vanberg, Vidar: «Cally Monrad» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 16. mai 2024 fra [https://nbl.snl.no/Cally_Monrad]</ref> Selv fortalte hun at hun som liten jente kom vandrende langs veien og sang, da hun skal ha støtt på [[Edvard Grieg]]. Han spurte hva det var for en liten «[[rødstrupe|rødkjelke]]» som sang så vakkert, og hun forklarte at hun var prestens datter. Sikkert er det iallfall at de kjente hverandre.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009?page=17] [[Bodil Stenseth]]: ''Sangerinnen'' (s. 14)</ref> Grieg var en venn av familien og tonesatte Olafs dikt «Ved en ung hustrus båre». [[Christian Cappelen]] hadde tonesatt Olafs dikt «Bønn», og [[Johan Svendsen]] diktene «Birken» og «O vær litt barmhjertig».<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009?page=27 Bodil Stenseth: ''Sangerinnen'' (s. 25)]</ref> Når Olaf Monrad ble tilkalt til en dødssyk, tok han med seg [[fiolin]]en og spilte for dem, «spilte de døende over grensen», het det. Men en vinterkveld underveis til et sykeleie i [[slede]], kom han bort underveis. Hesten kom tilbake med tom slede; og om natten ble presten funnet i bare undertøyet, halvt ihjelfrosset i snøen etter å ha slengt av seg klærne. Han ble aldri den samme igjen, men stengte seg inn på kontoret for å lese [[Bibelen]], og iblant var han hissig mot kone og barn. Han forsøkte å døyve sine [[tvangstanke]]r med arbeid, men hans etterfølger i Vang la merke til at Olaf heller forsømte sine pålagte tjenesteplikter. Cally mintes at faren ikke ville snakke om noe annet enn gudelige saker. Barna skulle be [[aftenbønn]] med ham, bekjenne sine synder og be Gud om tilgivelse.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009?page=17 Bodil Stenseth: ''Sangerinnen'' (s. 15-16)]</ref> I 1893 ble Olaf innlagt på [[Gaustad asyl|Gaustad sinnssykehus]], der han ble værende et helt år.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009?page=31 Bodil Stenseth: ''Sangerinnen'' (s. 29)]</ref> Samme år flyttet Cally til hovedstaden for å bo hos sin farfar, professor [[Marcus Jacob Monrad]],<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009?page=23 Bodil Stenseth: ''Sangerinnen'' (s. 19-21)]</ref> den fremste [[filosof]]en i 1800-tallets Norge og en engasjert tilhenger av [[unionen med Sverige]].<ref>[https://www.britannica.com/biography/Marcus-Jakob-Monrad «M.J. Monrad», ''Britannica]</ref> Farfaren testet Callys kunnskaper, liksom han gjorde med alle han stod overfor. Hjemme på [[prestegård]]en hadde Cally og den to år eldre søsteren Julie fått undervisning i tysk og fransk, og i [[piano]]spill. Komponisten [[Signe Lund]] som da var unge legefrue i Vang, kjente godt familien Monrad og la spesielt merke til Callys sangstemme. Kunstneriske evner og ambisjoner delte Cally med sin far. Som ung hadde ikke Olaf ønsket å bli prest, det var det hans far som presset ham til; og i [[arkiv]]et i [[Vang kirke (Valdres)|Vang kirke]] ble det på 1970-tallet funnet et kladdehefte med dikt av Olaf og notater om hvilke som hadde vært trykt i ''[[Bergens Aftenblad]]''.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009?page=23 Bodil Stenseth: ''Sangerinnen'' (s. 20)]</ref> [[Fil:Cally_Monrad_Varia.jpg|thumb|Cally Monrad som også [[Knut Hamsun]] ble betatt av.]] Selv om farfaren oppdaget at hun var lærenem, og sammen med en annen jente best i kullet ved [[konfirmasjon]]en i oktober 1894, var det likevel ikke snakk om at hun fikk ta [[artium]]. Derimot kom det sommeren 1895 tilbud fra operasanger [[Wilhelm Kloed]] om at han ville gi Monrad-søstrene sangundervisning om de kom til hovedstaden. Moren deres ble glad, men Olaf bekymret seg på Callys vegne. Han mente denne datteren var ustadig, og at berømmelse kanskje ville gjøre henne «hovmodig». Til sin sønn Helge fortalte Cally mye senere at hun hadde måttet true seg til å få flytte til Kristiania: «''Hvis jeg ikke får reise, så forteller jeg alle at jeg «måtte».''» 16 år gammel hadde hun hatt stevnemøter i skogen med en 25 år gammel bondegutt, og Olaf forlangte at det tok slutt. Nå dro døtrene hans til Kristiania, der de i årene 1896–1899 fikk hver sin ukentlige undervisningstime hos Kloed, mens Julie også tok eksamen som [[organist]]. Hun giftet seg senere med sin fetter Marcus Gjessing og ble dermed prestefrue som sin mor. Cally sa og skrev lite om livet sitt i de fire årene 1895-99, utover at hun aldri hadde råd til noe, og livet bestod av lurvete pensjonater, venninner hun fikk der og noen forelskelser.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009?page=37 Bodil Stenseth: ''Sangerinnen'' (s. 33-37)]</ref> Cally Monrad debuterte som romansesanger i Kristiania i februar 1899. 1901–1903 studerte hun med Aglaja Orgeni i [[Dresden]]. Sin sceniske utdannelse fikk hun senere også i Dresden, hos Clementine von Schuch-Proska. Rundt 1905 satt hun med sin mann på Speilen på [[Grand Hotel (Oslo)|Grand]] en kveld [[Knut Hamsun]] også satt der, i selskap med [[Sigurd Bødtker]]. Brått reiste Hamsun seg, pekte på Monrad og utbrøt: «''Man skulle kaste vitriol i et slikt ansikt.''» Bødtker utbrøt sjokkert: «''Hva faen var det du sa!''» Hamsun fór på dør. Monrad og hennes mann forlot også lokalet. Utenfor ventet dem nok et sjokk, Hamsun stående på sine knær, mens han holdt en sko i hver hånd som han strakte ut mot dem.<ref>[[Ingar Sletten Kolloen]]: ''Hamsun, svermeren'' (s. 258), Gyldendal 2003, ISBN 82-05-30069-0</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 7 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon