Redigerer Caligaris kabinett (avsnitt)

== Handling ==
Filmen handler om den mystiske doktor Caligari (spilt av [[Werner Krauss]], 1884–1959) som kommer med et omreisende tivoli til den vesle byen Holstenwall. I «[[raritetskabinett|kabinettet]]» i teltet sitt viser doktoren fram [[søvngjenger]]en Cesare (spilt av [[Conrad Veidt]], 1893–1943).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Iversen, Gunnar (1959-) | utgivelsesår = 1992 | tittel = Tysk filmekspresjonisme: en introduksjon til weimartidens filmhistorie | isbn = 8290738080 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk filmklubbforbund | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011306002 | side = 19–24}}</ref> Caligari viser seg imidlertid å være en [[psykisk lidelse|sinnssyk]] lege som [[hypnose|hypnotiserer]] tjeneren til å begå drap i landsbyen. Filmen beskriver hvordan [[makt]] utøves uten hensyn til menneskelige verdier eller rettigheter. 

Handlingen foregår innenfor en ytre ramme der studenten Francis forteller sin historie. Rammefortellingen består av en [[prolog]] og en [[epilog]] med en overraskende vending; det viser seg at Caligari egentlig er en velmenende mann, og at hovedpersonen har forestilt seg alt sammen. Filmen kan dermed tolkes både som samfunnskritikk av maktmisbruk, ikke minst av tyske autoriteters hensynsløse utnytting av unge mennesker i [[første verdenskrig]] (1914–1918), men også som en politisk nøytral beskrivelse av [[galskap]] og syke fantasier. 

Mens de billedmessige sidene ved filmen betegnes som ekspresjonistiske, hører den drømmeaktige uhyggen i handlingen mer hjemme i [[romantikken]].<ref name="Hanche"/>