Redigerer Cairn terrier (avsnitt)

== Opprinnelse og alder ==
[[Fil:Cairn-Terrier-Garten1.jpg|thumb|left|Cairnterrier regnes som en av de eldste terrierrasene]]
[[Fil:Cairn Terrier.jpg|thumb|left|Cairnterrier]]
[[Hunderase]]n har sin opprinnelse fra de nordvestre delene av Skottland og øygruppen [[Hebridene]] vest for fastlandet, spesielt øyene [[Skye]], [[Mull]] og [[Harris]]. Her har folk holdt små terriere i århundrer. Flere kilder forteller om små terrierlignende hunder som kan minne om moderne terrierraser alt på [[1500-tallet]]. Den opprinnelige skotske høylandstypen ble kalt [[highland terrier]].<ref name="beynon">{{Kilde bok| forfatter=J.W.H Beynon &amp; Alex Fisher, revised by Peggy Wilson &amp; Doreen Proudlock | utgivelsesår=1988 | tittel=The Cairn Terrier | utgivelsessted=Tiptree, Essex | forlag=Anchor Brendon Ltd. | isbn=0-09-158150-8}}</ref>

Skotske høylandsterriere på første halvdel av [[1800-tallet]] (og trolig tidligere), eksisterte som lokale typer med relativt stor variasjon i både utseende og størrelse (selv om de nok var små). Dette var hunder som opprinnelig ble avlet som [[hetsende hihund]]er, som ble brukt til [[jakt]] på [[skadedyr]] som [[gnagere|smågangere]], [[rødrev]] og [[mårfamilien|mårdyr]].

Fram til [[1873]] ble alle skotske terriere gruppert sammen, men fra da av ble typene delt i de to gruppene ''[[dandie dinmont terrier]]e'' og ''[[skyeterrier]]e''. Til den siste gruppen hørte [[skotsk terrier]], [[west highland white terrier]] og ''cairnterrier''. Disse har felles [[progenitor]] og stammer opprinnelig fra øyene utenfor fastlandet og de vestre delene i det skotske høylandet. På denne tiden ble imidlertid disse hundene fortsatt ansett som varianter av samme rase. Alle de tre variantene kunne oppstå i samme kull. I [[1881]] ble det dannet en egen raseklubb for ''stivhårede skotske terriere'', og den første rasestandarden ble publisert i [[1882]]. Den gang ble hvite markeringer i hårlaget ansett som en feil, mens helhvite hunder ble verdsatt. Mot slutten av 1800-tallet begynte man så å avle på separate linjer. ''The White Scottish Terrier Club'' ble dannet i [[1899]], men først på [[Crufts]] i [[1907]] ble slike hunder stilt som en egen gruppe. Stamboka for west highland white terrier ble åpnet i [[1908]].

Parallelt med ovennevnte er det kjent at en kaptein med navnet Martin MacLeod, fra [[Drynock]] på øya [[Skye]] ([[Indre Hebridene]]), avlet korthårede [[Skyeterrier|skyeterriere]] på midten av 1800-tallet. Disse hundene var lokalt kjent som ''Drynock-flokken''. MacLeod emigrerte imidlertid selv til [[Canada]], og avlsflokken skal ha blitt overtatt av John Macdonald, som fortsatte å avle på den korthårede typen. En annet korthåret avlsflokk ble holdt av familien Mackinnos i [[Kilbride]], og det er med bakgrunn i disse to avlsflokkene at skotske kynologer i dag hevder at den moderne hunderasen Cairn terrier trolig oppsto.

Tidlig på [[1900-tallet]] var det flere som også ønsket å få den korthårede varianten registrert som en egen hunderase. Noen av de mest kjente pionerene i dette arbeidet var Mrs. Alastair Campbell og Mary Hawke. Mange har siden hevdet at det var disse kvinnenes standhaftighet som til slutt første til at [[The Kennel Club]] åpnet opp for en egen [[stambok]] og begynte å registrere denne varianten som en egen rase i [[1909]].

Da cairnterrier første gang ble presentert på en utstilling i [[Inverness]] i 1909 under navnet ''korthåret skyeterrier'', ble det imidlertid protestert på navnevalget, og dommeren nektet å dømme den korthårende varianten. Det gikk derfor ytterligere en tid før denne korthårede varianten ble akseptert. Den [[29. mai]] i [[1912]] godkjente imidlertid The Kennel Club endelig rasen, men da under navnet cairn terrier. Helt fram til [[1923]] var hvite hunder en del av rasestandarden.

De første cairnterrierne som kom til Norge, ble importert fra [[Danmark]] i [[1929]]. Året etter ble de første cairnterrierne av norsk oppdrett registrert. Frem til begynnelsen av [[1960-tallet]] var rasen meget sjelden i Norge, og det ble ikke drevet noe systematisk avl. Antall stambokførte cairnterriere var 0–10 individer per år mellom 1929 og [[1959]]. Da ''Ingrid Bakkane'' fra Kolbotn importerte tispa ''Redletter Maud'' i 1959, ble det for første gang etablert et oppdrett av virkelig omfang i Norge. Antallet stambokførte cairn økte hvert år, til 75 registreringer i [[1973]].<ref>{{Kilde bok| forfatter=Grethe Bergendahl m.fl. | utgivelsesår=1983 | tittel=NTK's 50-års jubileumsskrift | side=92-96 | forlag=Norsk Terrier Klub}}</ref>

Utover på [[1970-tallet]] sank registreringstallene kraftig, og var på et lavmål med bare 16 registreringer i [[1982]]. Deretter steg registreringstallene gradvis igjen, og i første halvdel av [[1990-tallet]] lå antall stambokføringer på 1973-nivå. Fra [[1995]] har økningen i antall nyregistreringer vært eksplosjonsartet, og i [[2007]] var det i underkant av 400 nyregistreringer i NKK sitt stambokregister.<ref>[http://www.dogweb.no Dogweb], NKK sin hundedatabase på Internett (medlemstjeneste)</ref> Antall cairnterriere som avles og omsettes utenfor stambokregistret til NKK, er ikke kjent.