Redigerer Cadillac (avsnitt)

== Historie ==
=== Stiftelsen ===
Cadillac ble startet fra restene etter [[Henry Ford Company]], da [[Henry Ford]] trakk seg ut sammen med flere av sine hovedpartnere. Med den hensikt å selge selskapets eiendeler hentet Fords økonomiske samarbeidspartnere, [[William Murphy]] og [[Lemuel Bowen]], inn ingeniør [[Henry M. Leland]], som skulle taksere selskapets fabrikk og utstyr før salget. I stedet overtalte Leland Murphy og Bowen til å fortsette i bilbransjen. Da Henry Ford hadde forlatt selskapet var det behov for et nytt navn, og den 22. august 1902 ble selskapet omregistrert til Cadillac Automobile Company.

Cadillac fikk sitt navn etter en [[Frankrike|franske]] oppdagelsesreisende, [[Antoine Laumet de La Mothe, sieur de Cadillac]], som var grunnleggeren av byen [[Detroit]] i [[Michigan]] i 1701.

=== Bidrag til bilindustrien ===
Cadillac-navnet blir ofte ansett som en vits blant unge bilhistorikere, men de aller fleste overser de forskjellige bidragene Cadillac har gitt til bilindustrien. Selskapet bidro til å definere luksus og stil tidlig i bilhistorien, og var den første amerikanske bilprodusenten som lanserte en vannkjølt V8-motor med termostat. Selskapet var også først ute med elektrisk starter som standardutstyr i 1912, og den første som brukte en designer for å utvikle en bils karosseri, fremfor en ingeniør. Dette ga publikum en bil som så like bra ut som den gikk. Cadillacs ingeniører var de første som designet en manuell girkasse med synkronisering. Cadillac hadde også en konstruksjon i 1970-årene som gjorde at du kunne sjekke om baklysene fungerte ved hjelp av en lysførende slange som gikk fra lyktene til bagasjelokket, og som kunne sees i bakspeilet.

=== Tidlige modeller ===
[[Fil:Cadi-1903.jpg|thumb|Cadillac 1903]]
Cadillacs første bil ble ferdigstilt i oktober 1902, og hadde 10 hestekrefter. Bilen var nesten identisk til A-Ford fra 1903. Mange hevder bilen rullet ut av fabrikken den 17. oktober, andre hevder det var den 20. oktober, mens igjen andre hevder bil nummer tre sto ferdig den 16. oktober. Uansett ble nye Cadillac presentert på bilutstillingen i New York i januar året etter, hvor den imponerte publikum og genererte over to tusen bestillinger. Cadillacs største salgsargument var nøyaktighet, og derfor driftssikkerhet, og Cadillac var simpelthen en bedre bygget bil enn konkurrentene.

I februar–mars 1908 ble tre Cadillac Model K lånt ut fra den engelske forhandleren Frederick Bennetts lager for å delta i en årlig standardisasjonstegn. De ble kjørt 40&nbsp;km til en bane i Weybridge, hvor de kjørte enda 40&nbsp;km før de ble låst inn frem til mandag, 2. mars 1908, da de ble fullstendig demontert. Alle 721 deler ble lagt i én haug, 89 deler som krevde ekstrem presisjon i fremstillingen ble fjernet, låst vekk et annet sted og erstattet med fabrikknye deler. Ved hjelp av kun skiftenøkler og skrutrekkere ble de tre bilene satt sammen igjen, og fredag den 13. mars fullførte de en 800&nbsp;km lang løype. Når løypen var ferdig ble en av bilene låst inn nok en gang, hvor den sto i flere måneder før den ble kjørt gjennom nok en løype, denne gang 3200&nbsp;km lang. Cadillac tok førsteplassen i testen, og som et resultat vant Cadillac Automobile Company premien Dewar Trophy i 1908. Denne prisen var en pris for årets største fremgang for bilindustrien.

<gallery>
Cadillac 6.5 HP Tonneau 1903 07-11-2010 13-54-25.JPG| Cadillac 6 1/2HP [[Tonneau]] 1903
Cadillac 8.25 HP Surrey 1904 03-11-2013 09-13-28.jpg| Cadillac 8 1/4HP [[Surrey]] 1904
Cadillac 10HP Tonneau 1904 03-11-2013 08-32-24.jpg| Cadillac 10HP [[Tonneau]] 1904
Cadillac 1904 6.5 HP Rear-entrance tonneau on London to Brighton VCR 2010.jpg| Cadillac 6 1/2HP [[Rear-entrance]][[tonneau]] 1904
Cadillac 1904 8.25 HP Detachable-Top Limousine on London to Brighton VCR 2010 15-39-05.jpg| Cadillac 8 1/4HP [[Detachable-top]][[Limousin (bil)|limousin]] 1904
Cadillac 8.25 HP Tonneau 1904 07-11-2010 14-17-57.JPG| Cadillac 8 1/4HP [[Tonneau]] 1904
Cadillac 8.25 HP Tonneau 1904 07-11-2010 14-52-04.jpg| Cadillac 8 1/4HP [[Tonneau]] 1904
Cadillac 1904 8.25 HP tonneau on London to Brighton VCR 2010.jpg| Cadillac 8 1/2HP [[Tonneau]] 1904
Cadillac 1904 Rear Entrance Tonneau on London to Brighton 2010.jpg|  Cadillac 10HP [[Tonneau 1904]]
Cadillac 1904 9HP Limousine on London to Brighton VCR 2010 15-52-37.jpg| Cadillac 9HP [[Limousin (bil)|limousin]]
</gallery>

=== General Motors ===
Cadillac ble kjøpt av [[General Motors]] i 1909, hvor Cadillac utgjorde gruppens luksusdivisjon. Cadillac var også navnet på GMs chassisavdeling, og leverte chassis til kjøretøy som ambulanser, limousiner og [[likbil]]er.

I 1911 var Cadillac de første som leverte elektrisk starter på sine bensinmotorer. Dette ble opprinnelig markedsført som en behagelig funksjon for kvinnelige sjåfører, og oppfinnelsen, som ble gjort av [[Charles Kettering]], ble første gang levert på en produksjonsmodell i 1912. Andre innovasjoner inkluderer den første [[V8]]-motoren i masseproduksjon i 1915, splintsikkert glass i 1926, og den første helsynkroniserte girkassen i 1928. På samme tid designet [[Harley Earl]], en designer Cadillac hadde ansatt i 1926 og som ledet den nye designavdelingen, en ny og mindre modell for Cadillac, som fikk navnet La Salle etter en annen fransk oppdagelsesreisende, René Robert Cavelier, Sieur de La Salle. Modellen forble i produksjon frem til 1940.

Før [[2. verdenskrig]] var Cadillacs bilmodeller velbygde, kraftige, masseproduserte luksusbiler, som var ment for overklassen, men ikke fullt så eksklusive som bilene fra merker som [[Pierce-Arrow]] og [[Duesenberg]]. I 1930-årene lanserte Cadillac biler med [[V12]]- og [[V16]]-motorer, motorer som ble kjent for en kombinasjon av høye krefter, behagelige kjøreegenskaper og et lavt lyvnivå.

=== 1932 - året det kunne ha tatt slutt ===
I 1932, etter at Cadillac led av rekordlavt salg og beskyldninger om diskriminering av sorte kunder, opprettet Alfred Sloan en komité som skulle vurdere Cadillacs nedleggelse. På et styremøte fikk Cadillac-direktøren [[Nicholas Dreystadt]] høre at den legendariske bokseren [[Joe Louis]] ikke fikk gå inn hos forhandleren for å bestille en Cadillac fordi han var svart, og hadde endt opp med å få en hvit venn til å kjøpe bilen for ham. Dreystadt ga styret en ti minutter lang tale hvor han foreslo markedsføring rettet mot svarte kunder for å øke salget. Styret ga Dreystadt 18 måneder til å vise resultater, og innen 1934 var Cadillac igjen lønnsomme. Det er også verdt å merke seg at Cadillac etter denne avgjørelsen var den eneste bilprodusenten i USA som forble lønnsomme gjennom depresjonen i 1930-årene. I 1940 hadde Cadillac-salget økt med 1000 prosent sammenlikned med 1934, og reddet Cadillac fra nedleggelse.

Året 1934 brakte en revolusjon til samlebåndsteknologien. [[Henry F. Phillips]] introduserte Philips-skruen og skrutrekkeren på markedet. Han gikk i samtaler med General Motors, og overbeviste Cadillac om at hans skruer ville gjøre monteringstiden kortere og derfor øke profitten. Cadillac var den første bilprodusenten som tok i bruk Philips-skruer.

=== Etter krigen ===
[[Fil:Elvis Presley Automobile Museum Memphis TN 2013-03-24 050 1955 Cadillac Fleetwood.jpg|thumb|[[Elvis Presley]]s første Cadillac, en Cadillac Sixty Special fra 1955]]
Cadillac-modellene etter krigen fikk mange av designelementene som skulle bli kjennetegnet til de klassiske amerikanske bilene sent i 1940- og 1950-årene, med blant annet halefinner og store frontruter. Cadillacs første halefinner var inspirert av flymodellen Lockheed P-38 Lightning, og dukket opp i 1948. Cadillacs 1959-modeller var høydepunktet i halefinne-perioden, med de største halefinnene på noen produksjonsbil.

Cadillacs andre, store designelement var støtfangerne foran, som ble kjent som «Dagmar»-støtfangere. Det som etter krigen hadde begynt som enkle støtfangere ble en stadig viktigere del av Cadillacs kompliserte frontparti. Utover 1950-årene ble støtfangerne viktigere i designet, og funksjonen ble mindre viktig. I 1957 fikk støtfangerne elementer i sort gummi. I 1958 ble støtfangernes viktighet tonet ned.
[[Fil:Cadillac at car show.jpg|thumb|1960-modell Eldorado]]
I 1960 tok [[Bill Mitchell|William Mitchell]] over som designsjef etter Harley Earl, og hans smak for enklere design kombinert med en endring i kjøpernes smak sørget for at de tidligere så dominerende designelementene ble tonet ned på begynnelsen av 1960-årene. Cadillacs modeller beholdt dog sine halefinner frem til 1964, og antydninger av dem kan finnes igjen helt opp til dagens Cadillac-modeller. Halefinnene var også utgangspunktet for de vertikale baklysene, som har blitt et kjennetegn for Cadillacs modeller (i motsetning til de horisontale baklysene som er kjennemerket til rivalen Lincoln). De vertikale lysene gjorde også Cadillac til favoritt blant byggere av spesialbiler, fordi det var enkelt å integrere dem i designet på kjøretøy som for eksempel [[likbil]]er og ambulanser. Fordi baklysene var vertikale kunne disse selskapene slippe utgiften med å erstatte dem med andre lys og støtfangere for å gjøre plass til de bakre svingdørene man ønsket på likbiler.

Noe overraskende for et merke med en så sterk designhistorie har Cadillac motstått fristelsen til å lansere såkalte retro-modeller, som de nylig gjenoppståtte [[Ford Thunderbird]] og [[Volkswagen New Beetle]], og har i stedet lansert et nytt designspråk for det 21. århundre.

=== Nedgangstider og opphenting ===
I 1970-årene lanserte Cadillac modeller med større motorer både i sylindervolum (for eksempel den nye 472 cid (7,7 liter) V8-motoren som debuterte i 1968-modellene, som var designet for et sylindervolum opp til 600 cid og ble økt til 8,2 liter i 1970 Eldorado), vekt og fysisk størrelse. Dessuten ble byggekvaliteten dårligere i forhold til [[Tyskland|tyske]] konkurrenter.

Som de fleste andre amerikanske merkene ble Cadillac tvunget til å endre modellprogrammet mellom 1973 og 1979 på grunn av bensinkrisen. De store [[Cadillac DeVille|De Ville]] og [[Cadillac Fleetwood|Fleetwood]] ble mindre i 1977, og igjen i 1985. Cadillac lanserte også en mindre modell på størrelse med [[Mercedes-Benz S-klasse]], [[Cadillac Seville|Seville]], som ble en stor suksess for merket.{{tr}}

På grunn av mangel på bensin lanserte Cadillac en dieseldrevet [[Oldsmobile]]-motor (konvertert fra bensindrift) på 5,7 liter i sine største modeller mellom 1979 og 1981. Dette var en katastrofe for GM, motoren var både upålitelig og forurensende. Ironisk nok hadde en annen GM-avdeling, Detroit Diesel, flere tiår med erfaring fra dieselmotorproduksjon, men var ikke innblandet i utviklingen av denne motoren.

I et forsøk på å appellere til yngre kjøpere lanserte Cadillac i 1981 den kompakte [[Cadillac Cimarron|Cimarron]], som var bygget på GM J-plattform, samme plattform som [[Chevrolet Cavalier]] og [[Opel Ascona]], som en konkurrent til [[BMW 3-serie]]. Fordi Cimarron ble satt i produksjon tre år tidligere enn planlagt var det kun én motor tilgjengelig, med fire sylindre, og i begynnelsen hadde den kun små forandringer i utseendet i forhold til den rimeligere Chevrolet-versjonen. Til tross for at Cimarron hadde en lang liste standardutstyr og også var tilgjengelig med en lang liste over ekstrautstyr ble den aldri noen salgssuksess for Cadillac, og den gikk ut av produksjon i 1988.

En annen nedtur tidlig i 1980-årene var Cadillacs ''variable displacement'' (variabelt sylindervolum)-motor, L62 V8-6-4. Den ble introdusert i 1981, og hadde et sylindervolum på 6,0 liter, men kunne «stenge ned» sylindere etter behov. Selskapet markedsførte motoren som revolusjonerende teknologi, men den viste seg å være upålitelig, og ble tatt ut av produksjon året etter til fordel for en rekke mindre V8-motorer i aluminium. En av disse, 4,1 liter V8, ble brukt i mange Cadillac-modeller sent i 1980-årene, og viste seg snart å være en av de dårligste motorene Cadillac noen sinne hadde bygget. Den led av lekkasjer og varmeskader på både innsugsmanifold og sylindertopper. Problemene med disse motorene kostet Cadillac lojaliteten til mange kunder.
[[Fil:Allante.jpg|thumb|1993 [[Cadillac Allanté]]]]
Midt i 1980-årene var Cadillac klar over at europeiske og japanske biler ble stadig mer populære, og de forsøkte desperat å gjenoppbygge sitt image hos kundene med flere nye modeller. [[Cadillac Seville|Seville]] fikk et helt nytt designspråk med avrundede hjulbuer, og [[Cadillac Allanté]], en cabriolet designet av [[Italia|italienske]] [[Pininfarina]], som ble bygget på det som ble hevdet var verdens lengste produksjonslinje, hvor bilens karosseri ble bygget i italia og flydd til USA for montering av girkasse og motor. Dette ble kalt verdens lengste samlebånd. Bilen var ingen suksess, men er i dag kjent som en moderne klassiker som var mer enn god nok til å utfordre sin rival [[Mercedes-Benz SL]].

Allantes design smittet over på andre modeller, spesielt Seville, som adopterte dens skarpere linjer. Cadillac var så sikker på Seville at de eksporterte den til Europa, hvor den fikk heftig konkurranse.

Cimarron og Seville markerte en begynnelse for «mindre» Cadillac-modeller. Gjennom 1980-årene gjorde de fleste amerikanske bilprodusentene modellene sine mindre, og Cadillac var intet unntak. Sent i 1980-årene var Brougham den eneste Cadillac-modellen som hadde beholdt størrelsen og stilen fra de store DeVille og Fleetwood-modellene fra 1970-årene. Den ble tatt ut av produksjon i 1996 (i 1993 ble Brougham oppdatert, og byttet samtidig navn til Fleetwood).

Etter at GM faset ut D-plattformen i 1996 satt Cadillac igjen med kun forhjulsdrevne plattformer, bortsett fra den europeisk-baserte Catera, introdusert i 1997. Den [[Chevrolet Tahoe]]-baserte [[Cadillac Escalade]], som var Cadillacs første [[SUV (kjøretøy)|SUV]], ble introdusert i 1999, og hadde [[firehjulstrekk]] som standard.

=== Cadillac etter 2000 ===
Cadillacs siste designspråk – ''Art & Science'' – ble vist første gang med konseptbilen [[Cadillac Evoq]] på bilutstillingen i Detroit i 1999. Med sine kantete linjer og skarpe hjørner markerte Evoq en overgang fra Cadillacs tidligere runde og myke designspråk.

Kjennetegn for perioden er firkantede hovedlykter, vertikale baklykter, kantete grill og skarpe karosserilinjer, i tillegg til alfanumeriske modellnavn.
DeVille sedan og Escalade [[SUV (kjøretøy)|SUV]] fra 2002 var de første masseproduserte modellene med det nye designspråket, selv om de burde anses som overgangsmodeller, da de kombinerer A&S-design med Cadillacs gamle designspråk for å teste markedets respons.
[[Cadillac CTS]] i 2003 var den første modellen som tok det nye designspråket helt ut, og var en umiddelbar suksess, mye på grunn av plasseringene i kultfilmen ''The Matrix''. Deretter kom [[Cadillac SRX]] og den Evoq-inspirerte [[Cadillac XLR]]. I 2005 kom [[Cadillac STS]], og den nye [[Cadillac V-serie]] ble introdusert som sportsligere alternativer til Cadillacs modeller med oppgraderinger i både chassis og motor (motor hentet fra Corvette Z06).

Sent i 2005 introduserte Cadillac den nye DTS, en erstatter for DeVille. Samtidig annonserte General Motors den første Cadillac-modellen som utelukkende er designet for det europeiske markedet, '''BLS''', som bygges på [[Saab]]s fabrikk i [[Sverige]].