Redigerer Cadfan ap Iago av Gwynedd (avsnitt)

== Den historiske personen ==
[[Fil:Cadfan.JPG|thumb|Kong Cadfans gravstein i kirken Llangadwaladr. Inskripsjonen leses: «Catamanus rex sapientisimus opinatisimus omnium regum» (Kong Cadfan, den mest kloke og kjent av alle konger).<ref>Lloyd (1911): ''A History of Wales'', bind I, s. 182</ref>]]
Den historiske personen er kun kjent ved at han er nevnt i walisiske lister over kongsslekter, fra hans bevilgning til sankt [[Beuno]] for klosteret ved [[Clynnog Fawr]], og fra inskripsjoner på hans gravstein.

Cadfan var sønn av og etterfølger til kong [[Iago ap Beli av Gwynedd|Iago ap Beli]] og er listet i de kongelige genealogier i [[Harleiangenealogiene]] som oppbevares ved [[British Library]] og i forskningsbiblioteket [[Bodleian Library]] i [[Jesus College (Oxford)|Jesus College]] ved [[University of Oxford]].<ref>Phillimore (1888), ss.169–170 — stamtavlen er gitt som: ... ''map Rotri map mermin map etthil merch cinnan map rotri map Intguaul map Catgualart map Catgollaun map Catman map Iacob map Beli map Run ...'', og fra der tilbake til Cunedda og hans forfedre.</ref><ref>Phillimore (1887), s. 87 — stamtavlen er gitt som: ... ''Cynan tintaeth6y. M. Rodri mol6yna6c. M. Idwal I6rch. M. Kadwaladyr vendigeit. M. Katwalla6n. M. Kad6ga6n. M. Iago. M. Beli. M. Run hir. M. Maelg6n g6yned'' ..., og fra der tilbake til Cunedda.</ref>

Cadfan ble konge på tiden rundt [[slaget ved Chester]] (walisisk: ''Gwaith Caerlleon'') i år [[616]] hvor [[Northumbria |northumbrierne]] ([[angelsakserne]]) under [[Æthelfrith av Northumbria|Æthelfrith]] beseiret det walisiske nabokongedømmet [[Kongeriket Powys|Powys]] og deretter massakrerte munkene ved [[Bangor-on-Dee|Bangor Is Coed]]. Imidlertid er det ingen bevis for at Gwynedd var deltager i dette slaget,<ref>Lloyd (1911): ''A History of Wales'', bind I, s.181</ref>
slik at Cadfans tiltredelse som konge kan synes å ha vært tilfeldig i forbindelse med dette slaget.

Cadfans gravstein ligger ved [[Llangadwaladr]] ([[norsk]]: Cadwaladrs kirke) på [[Anglesey]], et kort stykke fra oldtidens ''llys'' (det kongelige hoff) til kongene av Gwynedd, og hevdes å ha vært deres kongelige gravsted. Inskripsjonen refererer til ham som ''sapientisimus'' («meget klok»), og ettersom denne betegnelse historisk sett ble benyttet for kirkens menn, kan det antyde at ved et tidspunkt hadde Cadfan abdisert som konge for å leve sine gjenværende år som munk.<ref>Chadwick (1959), s. 156 — i fotnote. ''Sapientisimus'' som her er benyttet på ham betyder ganske i periodens latin for en «meget lærd mann» og er antatt derfor en geistlig (som kunne lese og skrive). Sammenlign tilnavnet til [[Gildas]] (Gildas Sapiens), som antyder skriverstatus, ikke naturlig visdom.</ref>