Redigerer CRISPR (avsnitt)

== Historie ==
Den første beskrivelsen av det som siden ble CRISPR kom fra universitet i [[Osaka]] i 1987. I [[Nederland]] fant man i 1993 ut at [[mycobacterium tuberculosis]] inneholdt repeterende sekvenser med DNA<ref>https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC265684/</ref> som var litt forskjellige i forskjellige stammer. Samtidig i [[Spania]] kom Fransisco Mojica og Ruud Jansen med akronymet CRISPR som et samlebegrep for forskjellige metoder i litteraturen. I [[2005]] kom tre uavhengige studier frem til at CRISPR kunne inneholde fragmenter av DNA fra virus og ha betydning for immunsystemet i bakterier. I 2007 kom de første eksperimentelle studiene som viste at CRISPR var et tilpasningsdyktig immunsystem, i 2008 ble det vist at CRISPR påvirket DNA og ikke RNA, og i [[2010]] ble det vist at CRISPR-Cas kan dele DNA med stor presisjon. I 2011 fant man mekanismen bak CRISPR-Cas9 og i tiden etter kom det flere studier som viste hva CRISPR kunne brukes til.<ref name="NrK">[https://www.nrk.no/viten/xl/fodt-sann_-blitt-sann_-eller-redigert-sann_-1.12820637 Født sånn, blitt sånn, eller redigert sånn?]</ref><ref>[https://www.broadinstitute.org/what-broad/areas-focus/project-spotlight/crispr-timeline CRISPR TIMELINE]</ref> I [[2015]] gjorde kinesiske forskere forsøk med CRISPR på 86 menneskelige [[embryo]]. Det hadde lav suksessrate og teamet fant «et overraskende antall uforventa mutasjoner»,<ref>[https://www.nrk.no/viten/har-genmanipulert-menneske-embryo-1.12325624 Har genmanipulert menneske-embryo]</ref> og forsøket ble stoppet tross etisk godkjenning.<ref>http://www.nature.com/news/second-chinese-team-reports-gene-editing-in-human-embryos-1.19718</ref> Både [[Kina]] og [[USA]] tillot i 2016 medisinske forsøk med CRISPR på mennesker i [[kreft#Behandling av kreft|kreftbehandling]].<ref>{{Kilde www |url=http://forskning.no/blogg/gen-etikk/kinesiske-forskere-forst-i-crispr-kapplopet |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-06 |arkiv-dato=2017-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170307045229/http://forskning.no/blogg/gen-etikk/kinesiske-forskere-forst-i-crispr-kapplopet |url-status=yes }}</ref> I 2018 fikk [[Emmanuelle Charpentier]], [[Jennifer Doudna]] og [[Virginijus Šikšnys]] [[Kavliprisen]] i nanoteknologi for oppdagelsen av CRISPR/Cas9.

I 2015 ble CRISPR/Cpf1 systemet fra bakterien ''Francisella novicida'' beskrevet. Egenskapene til Cpf1, også kalt Cas12a <ref>https://international.neb.com/products/m0653-engen-lba-cas12a-cpf1#Product%20Information</ref>, gir den noen fordeler sammenlignet med Cas9, som at den er billigere og kan endre mer komplekse strukturer.<ref>[https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/21655979.2017.1282018 Cas9, Cpf1 and C2c1/2/3―What's next?]</ref> I 2016 ble Cas13a, tidligere kalt C2c2, systemet fra bakterien ''Leptotrichia shahii'' beskrevet. Cas13 deler mRNA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5127784/|tittel=C2c2 is a single-component programmable RNA-guided RNA-targeting CRISPR effector|besøksdato=2024-01-23|forfattere=Omar O. Abudayyeh, Jonathan S. Gootenberg, Silvana Konermann ++|dato=2016-06-02|forlag=National Library of Medicine|sitat=In vitro biochemical analysis show that C2c2 is guided by a single crRNA and can be programmed to cleave ssRNA targets carrying complementary protospacers. In bacteria, C2c2 can be programmed to knock down specific mRNAs.}}</ref> 

I juli 2019 ble CRISPR brukt eksperimentelt på en pasient med [[sigdcelleanemi]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/sections/health-shots/2019/07/29/744826505/sickle-cell-patient-reveals-why-she-is-volunteering-for-landmark-gene-editing-st|tittel=In A 1st, Doctors In U.S. Use CRISPR Tool To Treat Patient With Genetic Disorder|besøksdato=2024-01-23|forfattere=Rob Stein|dato=2019-07-29|forlag=npr.org}}</ref> I 2023 var pasienten symptomfri. Selv om behandlingen viste seg å være svært god var den også svært dyr. <ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/sections/health-shots/2023/03/16/1163104822/crispr-gene-editing-sickle-cell-success-cost-ethics|tittel=Sickle cell patient's success with gene editing raises hopes and questions|besøksdato=2024-01-23|forfattere=Rob Stein|dato=2023-03-16|forlag=npr.org}}</ref>

I 2021 forsøkte man for første gang å endre DNA'et på et gen i en pasient. Redigerte virus ble injisert på en pasient som var nesten blind, og tanken er at CRISPR skal gjenopprette produksjonen av et viktig protein slik at pasienten får litt av synet tilbake. <ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/sections/health-shots/2020/03/04/811461486/in-a-1st-scientists-use-revolutionary-gene-editing-tool-to-edit-inside-a-patient|tittel=In A 1st, Scientists Use Revolutionary Gene-Editing Tool To Edit Inside A Patient|besøksdato=2024-01-23|forfattere=Rob Stein|dato=2020-03-04|forlag=npr.org}}</ref>