Redigerer
CIE-1931 fargesystem
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Bakgrunn== På begynnelsen av 1900-tallet var det klart at hver farge kunne uttrykkes ved tre [[primærfarge]]r. Disse kunne være nesten hva som helst så lenge de var tilstrekkelig forskjellige og at ingen av dem kunne uttrykkes som en kombinasjon av de to andre. Ved å benytte lett tilgjengelige [[spektralfarge]]r var det blitt enighet om å benytte rødt ('''R'''} med en [[bølgelengde]] ''λ '' rundt 700 nm, grønt '''G''' med en bølgelengde 546 nm og blått ('''B''') med 436 nm.<ref name = Sears> F.W. Sears, ''Optics'', Addison-Wesley Publishing Company, Reading MA (1975).</ref> Hver farge '''Q''' kan nå uttrykkes som en [[Fargeblanding#Fargevektorer|fargevektor]] : <math> \mathbf{Q} = R\mathbf{R} + G\mathbf{G} + B\mathbf{B} </math> i et [[vektorrom]] hvor '''R''', '''G''' og '''B''' kan betraktes som basisvektorer. Komponentene (''R,G,B'') er gitt ved mengden av hver av disse primærfargene som inngår i blandingen. I utgangspunktet skulle de derfor alle være positive tall. Men [[Fargeblanding#RGB-addisjon|Maxwell]] hadde allerede eksperimentelt påvistt at for noen farger og da spesielt andre spektralfarger, vil en eller flere av komponentene være negative i denne vektorielle beskrivelsen. Denne oppdagelsen spiller en avgjørende rolle i oppbygningen av CIE-systemet. Intensiteten til hver av basisfargene er ikke nødvendigvis kjent, men er definert slik at hvitt lys skal ha komponenter som er like store. Denne fargen kan derfor sies å ha RGB-koordinatene (1,1,1) når man ser bort fra en felles faktor.<ref name = WC>S.J. Williamson and H.Z. Cummins, [https://archive.org/details/lightcolorinnatu00will/page/n5/mode/2up ''Light and Color in Nature and Art''], J. Wiley & Sons, New York (1983). ISBN 0-471-08374-7. </ref> ===Maxwells trekant=== [[Fil:Spectral matching Wright 1929.jpg|thumb|320px|Spektralkurven fremstilt i (''r, g'')-koordinater slik den ble målt i 1929 av Wright, omslutter Maxwells trekant.<ref name = Wright>W.D. Wright, [https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1475-4878/30/4/301/pdf ''A re-determination of the trichromatic coefficients of the spectral colours''], Trans. Opt. Soc. '''30''' (4), 141- 164 (1929).</ref> ]] Hvis man øker mengden av hver basisfarge med samme faktor, vil intensiteten av den resulterende fargen øke med samme faktor, men fargetonen forblir uendret. Derfor er kun forholdet mellom disse tre tallene avgjørende for fargens '''kromatisitet'''. De omtales ofte som «tristimulusverdier» og kan betraktes å være en slags fargekoordinater i denne basisen. Når man ser bort fra den absolutte intensiteten av fargen, kan man derfor angi den med den relative koordinaten : <math> r = {R\over R + G + B} </math> og tilsvarende definert ''g '' og ''b''. De oppfyller derfor sammenhengen : <math> r + g + b = 1. </math> og kan betraktes som [[Barysentriske koordinater|triangelkoordinater]] hvor én av dem er gitt ved de to andre. Hver farge vil da angis ved et punkt innen en trekant når alle tre koordinatene er positive. Mens Maxwell valgte å benytte en likesidet trekant, kan man også velge en rettvinklet trekant med [[katet]]er som for eksempel tilsvarer ''r''- og ''g''-aksen. Primærfargen '''R''' har dermed koordinatene (1,0), '''G''' er gitt ved (0,1) og '''B''' utgjør origo (0,0) i dette [[koordinatsystem]]et. Det teoretiske hvitpunktet er nå gitt ved (''r, g'')-koordinatene (1/3,1/3). Siden spektralfargene har minst én vektorkomponent som er negativ, vil disse derfor ligge på en [[kurve]] utenfor denne [[Fargeblanding#Fargevektorer|Maxwell-trekanten]] og kan omtales som «spektralkurven». Den omslutter trekanten bortsett i de tre punktene som tilsvarer basisfargene.<ref name = Waldman> G. Waldman, '' Introduction to Light: The Physics of Light, Vision, and Color'', Dover Publications, New York (1963). ISBN 0-486-42118-X. [https://books.google.no/books?id=PbsoAXWbnr4C&q=Newton+color+Indigo&pg=PA193&redir_esc=y#v=snippet&q=Newton%20color%20Indigo&f=false Google Book].</ref> Med de gitte basisfargene '''R''', '''G''' og '''B''' ble en serie nøyaktige målinger av de tilsvarende trikromatiske koordinatene for en rekke spektralfarger gjennomført i 1929 av William David Wright og hans gruppe ved [[National Physical Laboratory|NPL]] i England.<ref name = Wright/> Omtrent på samme tid ble disse resultatene bekreftet av en annen gruppe ledet av John Guild. Dette var en videreføring av fargetilpasningene som Maxwell tidligere hadde gjennomført, men nå mer systematisk og med større nøyaktighet.<ref name = WC/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon