Redigerer CHILL (avsnitt)

==Historie==
===Forhistorien===
Grunnarbeidet for utviklingen av høynivå programmeringsspråk for telekommunikasjon startet i 1966. CCITT's plenumsmøte i [[Mar del Plata]], [[Argentina]] i 1968, besluttet at denne utviklingen skulle håndteres av CCITT. Man innså også nødvendigheten av å standardisere slike språk, og fra 1968 til 1972 var CCITT opptatt av å definere grunnmaterialet for en standard. Man forsøkte å definere programvarespesifikasjoner, så vel som å gi enhetlige beskrivelser av programvarestyrte systemer, slik at forskjellige telefonsystemer lettere kunne sammenlignes med hverandre. De nye språkene måtte være lett å lese og lære, og samtidig være [[Åpen standard|åpne]] og [[multiplattform|systemuavhengige]].<ref name=":16"/>

CCITT besluttet seg for å standardisere tre typer språk. Fra 1973 til 1976 arbeidet de med å skape disse språkene: (1) Et beskrivende språk som definerte beskrivelser av egenskaper, spesifikasjoner og systemer; dette ble senere til ''CCITT [[Specification and Description Language]]'' (SDL), (2) et høynivåspråk som senere ble til CHILL, og (3) et menneske-maskin kommandospråk for å operere og vedlikeholde telefonsystemene; dette ble senere til ''CCITT [[MML (programmeringsspråk)|Man-Machine Language]]'' (MML).<ref name=":16"/>

===1973–1974: Enigheten om et nytt programmeringsspråk===
I 1973 startet forarbeidet med CHILL. CCITT var engasjert i en evaluering av eksisterende programmeringsspråk, med den intensjon å finne det språket som best fulgte anbefalingene fra CCITT. Deltagere fra [[AT&T]], [[ITT Inc.|ITT Corporation]], Siemens, UK Post Office og [[Orange (teleselskap)|France Telecom]] var opptatte av å evaluere 27 programmeringsspråk, basert på 15 løselig definerte krav som maskinuavhengighet, [[portering|portabilitet]], den logiske strukturen til programmer, modularisering og utvidbarhet.<ref name=":21"/> Kravene var forsiktig definerte og var inspirert av generelle tendenser innenfor programmingsspråk på denne tiden, særlig den [[Akademia|akademiske]] interesse for maskinuavhengighet og portabilitet og industriens interesse i modularisering.<ref name=":22"/><ref name=":0"/><ref name=":23"/>

Blant de 27 språkene var ALGOL 68, [[Pascal (programmeringsspråk)|Pascal]] og [[PL/I]], så vel som [[proprietær programvare|proprietære]] språk som var utviklet av teleselskaper som ITT Corporation og [[Ericsson]].<ref name=":21"/><ref name=":24"/> ALGOL 68 og PL/I ble tidlig forkastet som egnet til telefonsentraler.<ref name=":25"/><ref name=":23"/> Til slutt stod syv språk igjen som mulige kandidater:<ref name=":0"/><ref name=":23"/>

* Datamax Printer Language (DPL), utviklet av [[Nippon Telegraph and Telephone]] (NTT) i [[Tokyo]] i [[Japan]]<ref name=":1"/><ref name=":23"/><ref name=":26"/>
* Ensign Software Programming Language/1 (ESPL/1), utviklet av ITT Corporation i [[USA]] og [[Belgia]] (solgt til Alcatel i 1986)<ref name=":2"/><ref name=":23"/>
* [[Mary (programmeringsspråk)|Mary]], utviklet av Regnesenteret ved [[Universitetet i Trondheim]] (RUNIT)/SINTEF i [[Norge]]<ref name=":0"/><ref name=":12"/><ref name=":23"/>
* Pascal, skapt i 1970 av den [[sveits]]iske [[Informatikk|informatikeren]] [[Niklaus Wirth]] (1934–)<ref name=":23"/><ref name=":26"/>
* PAPE, utviklet av France Telecom og [[CNET]]<ref name=":0"/><ref name=":23"/><ref name=":26"/>
* [[PLEX (programmeringsspråk)|PLEX]], utviklet av Ericsson i [[Sverige]]<ref name=":0"/><ref name=":23"/>
* [[RTL/2]], utviklet ved [[University of Essex]], [[Storbritannia]]<ref name=":0"/><ref name=":23"/>

Konklusjonen av dette studiet var at ingen av de syv kandidatene var egnet. Evalueringsgruppen fant svakheter i alle språkene. Spesialiserte språk hadde store fordeler fremfor mer generelle språk som Mary og Pascal, fordi de allerede var rettet mot telefonkommunikasjon. Likevel var slike teknologiske fordeler inkompatible med den diplomatiske naturen til CCITT: Det var ikke mulig å skape en universell standard av noe som ble eid og utviklet av én enkelt produsent. Noe slikt ville underminere muligheten til å skape programmer som var portable og maskinvareuavhengige.<ref name=":0"/><ref name=":26"/>

I november 1974 konkluderte sluttrapporten med at «[…] det ble slått fast at det ikke var mulig å oppnå konsensus for noe språk, verken i en modifisert eller umodifisert form».<ref name=":24"/> Mary og Pascal hadde oppstått i akademiske miljøer, og hadde ingen bagasje fra private økonomiske særinteresser. De samlet likevel ikke nok støtte. Mary var relatert til den akademiske interessen i maskinorienterte høynivåspråk.<ref name=":26"/> Pascal var også oppstått i et akademisk miljø, men var lite egnet til «[[Sanntidssystem|sanntidsprosessering]]».<ref name=":27"/><ref name=":29"/> Niklaus Wirth omtalte denne karakteristikken som «helt objektiv og nøyaktig».<ref name=":27"/><ref name=":28"/> CCITT forkastet som sådan både den akademiske rute, såvel som ulike veier som var pløyd opp av ulike produsenter. Det var nå opp til CCITT å skape et nytt programmeringsspråk, å skape noe som var nytt og uprøvd både for organisasjonen, så vel som for dens enkelte medlemmer.<ref name=":0"/><ref name=":27"/>

Beslutningen om å lage et standardisert programmeringsspråk, var basert på idéer og strategier som ble lagt frem av administrasjonen for det svenske [[Televerket (Sverige)|televerket]] i 1968. Slike administrasjoner var innflytelsesrike tidlig på 1970-tallet, gjennom arbeidsgrupper som var organisert av CCITT. I november 1974 besluttet deres stemmer at en ekspertgruppe skulle konstruere et nytt programmeringsspråk fra grunnen av. Som sådan var dette i tråd med den indre logikken i det internasjonale telekommunikasjonsregime.<ref name=":27"/>

Forskjellige kommersielle produsenter la frem sine egne programmeringsspråk for panelet i CCITT. Det er lite som tyder på at dette skjedde ut fra [[altruisme|altruistiske]] motiver om å dele sine proprietære [[forretningshemmelighet]]er med almenheten. De ønsket først og fremst å oppnå fordeler av at deres språk ble anbefalt av CCITT. I denne første runde av teknisk diplomati ble ingen produsenter favoriserte.<ref name=":27"/>

CCITT var også påvirket av andre idéer som hadde vokst frem på begynnelsen av 1970-tallet:<ref name=":27"/>

* Universaliteten til [[matematikk]]en hadde økt sin legitimitet gjennom [[informatikk]]ens utbredelse.<ref name=":27"/>
* Det var generell enighet om å bruke [[verdensspråk]]et [[engelsk]] i programmeringsspråk.<ref name=":30"/>
* Fagfeltet [[programvareutvikling]] (''software engineering'') vokste frem fra 1968 til 1972 for å løse  «programvarekrisen». Fagfeltet påvirket også utviklingen av programmeringsspråk i årene som fulgte, og konferanser om programvareutvikling ble sponset av [[NATO]].<ref name=":30"/>
* Fremveksten av maskinorienterte høynivåspråk og digitalisering av telenettet var også i tiden. Førstnevnte fremmet ideen om [[minimalisme|minimalistiske]] språk, såvel som ideen om portabilitet og maskinvareuavhengighet.<ref name=":30"/>

Disse faktorer førte til dannelsen av en distinkt gruppe som var opptatt av programmeringsspråk for telekommunikasjon. Denne gruppen organiserte ''[[International Federation for Information Processing]]'' (IFIP) fra 1960, ''Software Engineering for Telecommunication Switching Systems'' (SETSS) fra 1973 til 1992 og ''International Switching Symposium'' (ISS) fra 1972 til 1990. Dette miljøet vakte interesse hos CCITT, og hadde en betydelig innflytelse på deltagerne.<ref name=":30"/>

===1975–: Ekspertgruppen===
I 1975 ble det satt ned en ''[[ad hoc]]''-gruppe bestående av åtte spesialister for å håndtere utviklingen av et nytt programmeringsspråk. De åtte spesialistene representerte [[Philips]] ([[Nederland]]), NTT (Japan), SINTEF (på vegne av administrasjonen for de nordiske teleselskapene), Siemens ([[Tyskland]]), [[Ellemtel Utvecklings AB]] (Sverige), ITT (USA), [[British Telecom]] (Storbritannia) og [[PPT (Sveits)|PPT]] (Sveits).<ref name=":0"/><ref name=":13"/>

I oktober 1976 var et foreløbig forslag for det nye programmeringsspråket klart,<ref name=":14"/> og i 1977 startet en etterfølgende periode med evaluering. Spesialistgruppen ble erstattet av «implementatorenes forum», som samlet praktiske erfaringer fra ulike implementasjoner av språket. I slutten av 1979 ble det endelige forslaget lagt frem, og plenumsforsamlingen i CCITT godkjente definisjonen av CHILL i november 1980.<ref name=":0"/><ref name=":3"/><ref name=":13"/>

===1980–1990: CHILL tas i bruk===
Fra 1977 begynte mange selskaper og organisasjoner å konstruere CHILL-kompilatorer. Frem til 1987 var mer enn 30 kompilatorer laget for forskjellige typer datamaskiner og [[datamaskinarkitektur]]er. Flere av kompilatorene var satt i industriell produksjon, og de fleste systemene nedenfor ble programmerte med egenproduserte kompilatorer:<ref name=":0"/>

{| class="wikitable"
![[Teletex]]
![[Digitalt krysskoblingssystem|Digitale krysskoblingssystemer]] (DCS)
!Ruralt nettverk
|-bgcolor=#FFE1E1
|TTCF, utviklet av [[Ascom (selskap)|Ascom Hasler]] (Sveits)
|RN64, utviklet av Telettra (Italia)
|Levent, utviklet av Teletas ([[Tyrkia]])
|}
{| class="wikitable"
![[Hustelefonsentral]]er (PABX)
!Offentlige sentraler
|-bgcolor=#FFE1E1
|Systemet PKI i Tyskland
|EWSD, utviklet av Siemens (Tyskland)
|-bgcolor=#FFE1E1
|Nodal Switch, utviklet av Alcatel for [[Televerket (Norge)|Televerket]] i Norge
|PRXD, utviklet av Philips (Nederland)
|-bgcolor=#FFE1E1
|HICOM, utviklet av Siemens (Tyskland)
|System 12, utviklet av Alcatel (Belgia/Tyskland)
|-bgcolor=#FFE1E1
|Saturn, utviklet av Siemens ([[USA]])
|E10, utviklet av Alcatel ([[Frankrike]])
|-bgcolor=#FFE1E1
|Amanda, utviklet av Alcatel ([[Østerrike]])
|D70, utviklet av NTT, [[NEC]] og [[Hitachi]] (Japan)
|-bgcolor=#FFE1E1
|Sopho, utviklet av Philips (Nederland)
|KBD70, utviklet av [[Oki Electric Industry]] (Japan)
|-bgcolor=#FFE1E1
|Focus, utviklet av [[Fujitsu]] (Japan)
|LINEA UT, utviklet av [[Italtel]] ([[Italia]])
|-bgcolor=#FFE1E1
|
|TDX-10, utviklet av Daewoo Telecom ([[Sør-Korea]])
|-bgcolor=#FFE1E1
|
|Tropico, utviklet av [[Telebrás]] ([[Brasil]])
|-bgcolor=#FFE1E1
|
|PXAJ-500/2000, utviklet av det [[China Electronics Technology Group|10. Forskningsinstitutt]] ([[Kina]])
|}

===1990–1999: Fra suksess til marginalisering===
Fra 1980 fortsatte CCITT å støtte og vedlikeholde CHILL og oppgradere språket i henhold til industriens behov og den tekniske utvikling. CCITT skiftet i 1993 navn til [[ITU-T]]. Utviklingen av CHILL kan deles opp i fire faser:<ref name=":0"/>

* 1981–1984: Programmering i stykkevise deler, navnekvalifisering og [[I/O]] (over telenett)<ref name=":0"/>
* 1985–1988: Tidsverdier og tidsoperasjoner<ref name=":0"/>
* 1991–1992: Variabler (dataobjekter) for [[Reelt tall|reelle tall]]<ref name=":0"/>
* 1992–1996: Utvidelser med [[objekt-orientert programmering]]<ref name=":0"/>

I 1989 ble CHILL anerkjent som en standard av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO).<ref name=":4"/><ref name=":5"/><ref name=":6"/><ref name=":7"/><ref name=":8"/>

Arbeidet med objektorienterte versjonen av CHILL ble påbegynt i 1992. Den kalles noen ganger ''Object-CHILL'',<ref name=":9"/> og andre ganger CHILL96.<ref name=":11"/>

I 1997 lanserte Electronics and Telecommunications Research Institute (ETRI) i Sør-Korea en egen variant kalt ETRI-CHILL.<ref name=":10"/>

I 1990 var CHILL det eneste programmeringsspråket som var felles for mer enn én av telefonsentralene som var i bruk i verden. Omkring 45% av de digitale sentralene benyttet CHILL, mot omkring 32% i 1985. Mange av de mest suksessfulle telefonsentralsystemene i verdensmarkedet var blitt konstruert for å kjøre CHILL, deriblant systemene EWSD, E10, D70 og System 12 (nevnt ovenfor). På dette tidspunktet hadde mer enn 12&nbsp;000 programmerere benyttet språket på en eller annen måte. I 1993 var det mellom 12&nbsp;000 og 15&nbsp;000 CHILL-programmerere i verden, og mer enn 1&nbsp;000 årsverk hadde blitt brukt på å investere i CHILL-kompilatorer, støtte og trening.<ref name=":15"/><ref name=":16"/>

Det nest mest brukte programmeringsspråket for telekommunikasjon i 1993 var [[Protel]] (''Procedure Oriented Type Enforcing Language''), som ble benyttet av [[Nortel|Northern Telecom]] i [[Canada]]. Programmeringsspråket [[C (programmeringsspråk)|C]], som ble benyttet av AT&T i USA, var på tredjeplass.<ref name=":16"/>

I slutten av 1999 – 19 år etter sin fødsel, var språket CHILL blitt marginalisert. Det var faretruende nær sin død. Det var ingen videre utvikling av språket, og ingen ny programvare ble skrevet med CHILL. Språket ble bare brukt av enkelte teleselskaper i eldre systemer og for programmering av stillverk. Den 19. november 1999 kunngjorde ITU-T at de hadde stanset vedlikeholdet av CHILL-standarden.<ref name=":15"/><ref name=":20"/> Den siste standarden er fra desember 2003, siste gang gjennomgått 18. juni 2014.<ref name=":7"/>

Den 29. august 1998 donerte selskapet [[Cygnus Solutions]] sin CHILL-kompilator til GNU-Prosjektet.<ref name=":17"/> GNU CHILL var en fri og åpen kompilator, og ble inkludert i GNU Compiler Collection (GCC) versjon 2.95 den 31. juli 1999.<ref name=":18"/> Siste versjon (2.95.3) ble lansert den 16. mars 2001, og GNU CHILL ble fjernet i GCC 3.0 som ble lansert 18. juni 2001.<ref name=":19"/> GNU CHILL er ikke lenger en del av GCC.