Redigerer Bystatus (avsnitt)

== Norge ==
Siden 1992 er lovverket i Norge slik at for de fleste forhold er det uinteressant om et sted har bystatus eller ikke. Kommuneloven, med de siste endringer av relevante paragrafer, fra 1997 stadfester dette. I forarbeidene til de siste lovendringer understreker departementet at staten ikke ønsker krevende prosesser for å avgjøre hvilke kommuner eller tettsteder som skal kalles byer. 

For middelalderbyene er bystatus ofte ukjent. 

===Enevoldstiden===
I enevoldstiden fra 1660 ble bystatus gitt av [[Konge]]n til steder som åpenbart hadde mulighet til å utvikle seg som bysamfunn på grunnlag av handelsvirksomhet og håndverk, virksomhet som etter loven skulle foregå innenfor byene. Havner med utskiping av trelast og fiskeprodukter var typiske.  Byer og bystatus fantes helt fram til 1900-tallet på to nivåer, [[ladested]]er og [[kjøpstad]]er. Ladestedene skulle være underordnet en kjøpstad, og borgerne i ladestedet skulle løse borgerbrev i kjøpstaden. Kjøpstadsrettigheter innebar utvidet selvstyre, med [[rettsvesen]] og forvaltning, og enerett (monopol) til å drive [[næringsliv|næringsvirksomhet]] i det omkringliggende området. En viktig hensikt med å regulere næringslivet på denne måten var kontroll med skatteoppkreving til staten. 

===Liberalisme fra 1850===
Fra ca. 1850 er denne reguleringen av næringslivet mer og mer opphevet, og med det fikk også [[kjøpstad]]srettigheter og formell bystatus knyttet til dette redusert verdi. Siste tildeling av bystatus foregikk i 1946.  Midt på 1900-tallet tok man i Norge i bruk betegnelsen ''[[by]]'' for både ladesteder og kjøpsteder. Fra dette tidspunkt ble betegnelsene [[bykommune]] og [[landkommune]] innført. I de tilfelle en liten bykommune ved kommunesammenslåing i 1960-årene ble slått sammen med en eller flere landkommuner fikk den nye kommunen status som landkommune.  

Alle lover om tildeling av bystatus ble opphevet i 1990. Det ble imidlertid presisert at de eksisterende bykommuner ikke ble fratatt sin bystatus. I Kommuneloven av 1992 gjøres det ingen forskjell mellom kommuner. Men alle lovbestemmelser som bygde på den gamle forskjell mellom by- og herredskommuner ble opphevet midt på 1990-tallet.<ref>[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/1996-1997/inno-199697-008/?lvl=0#a1   Innst. O. nr. 8 (1996-1997)] </ref>  

I perioden fra 1995 til 1997 kunne kommunene selv bestemme at kommunen skal kalles for ''by'', eller at et eller flere tettsteder i kommunen skal kalles byer. Norge fikk flere nye byer i denne perioden, bl.a. Honningsvåg, som profilerte seg som landets nordligeste by. I 1997 ble kommuneloven endret, og en presisering ble innført: Kommuner som vil kalle seg by må ha en viss befolkning, den må ha tettsted med urbant preg og fremstå som et servicesentrum. 

Fra [[kommuneloven]]<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19920925-107-001.html&3 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)]</ref> kan vi lese i § 3, 5.ledd, som ble tilføyd i 1997:  {{sitat|Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.}} 

Regelverkets intensjon var at ''kommunen'' skulle kalles by, som en forlengelse av de tidligere bykommuner. Intensjonen var ikke tydelig nok med det resultat at mange kommuner har valgt å kalle ett eller flere tettsteder i kommunen for by. [[Karmøy]] kommune har på denne måten tre byer. Da [[Orkdal]] kommune vedtok å gi kommunens sentrum [[Orkanger]] bystatus i 2014 vedtok de at Orkdal blir bykommune og Orkanger blir by.<ref>''[http://www.orkdal.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=4277 «Orkdal kommune blir bykommune og Orkanger blir by 1. Juli.»]  {{Wayback|url=http://www.orkdal.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=4277|date=20160314093736}}'' – orkdal.kommune.no (side besøkt 1. juli 2014).</ref>

Lovbestemmelsen har i praksis bare vært veiledende for kommunene. I lovens forarbeider sier departementet  <ref>[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/1996-1997/inno-199697-008/?lvl=0#a1] Innst. O. nr. 8 (1996-1997) </ref> {{sitat|ordet by har to betydninger. I dagligtale brukes det om de mer eller mindre vel avgrensede tettsteder som har en viss størrelse og karakter. I kommunalrettslig forstand er det knyttet til hele kommuner - bykommunene. En bykommune kan inneholde flere tettsteder som er byer i språklig forstand.}}  
Det understekes at det ikke er ønskelig med byråkratiske prosesser for å avgjøre hvilke steder som i framtida skal kunne kalle seg byer. Departementet åpner for at både kommuner og tettsteder kan betegnes som byer <ref> [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/1996-1997/inno-199697-008/?lvl=0#a1] Innst. O. nr. 8 (1996-1997) </ref> :
{{sitat|Departementet viser til at ordet by for framtida kan benyttes om de tettsteder som det språklig sett er naturlig å betegne som by, uten å underlegge dette noen rettslig regulering. Dette betyr at den enkelte kommune selv vil kunne benytte betegnelsen by om kommunen/tettstedet dersom den ønsker dette.}}
Noen kommuner har tolket loven slik at en kommune fritt kan ha flere byer, på grunnlag av kommunens historiske bysentra. Dette gjelder også i tilfeller der disse i dag er deler av et større tettsted. Det er oftest uklart hvilke arealer de enkelte byene av denne type omfatter, og det er ikke mulig å lage systematisk statistikk for folketall. 

Ifølge §&nbsp;3.5 i lov om kommuner og fylkeskommuner ([[kommuneloven]]) er alle norske kommuner stilt likt og den gamle forskjellen mellom [[landkommune]]r og [[bykommune]]r er opphevet.<ref>Lov av 1992-09-25 nr. 107</ref> Skillet mellom [[landkommune]]r og bykommuner er uten rettslig betydning.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=by|url=http://snl.no/by|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-02-20|besøksdato=2020-06-02|språk=nb|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs|sitat=Selv om bybegrepet i dag er blitt nokså uklart og bystatus nokså irrelevant, har likevel mange tettsteder sett seg tjent med å kalle seg «by».}}</ref><ref name="Nystad">{{rp|134–136}}</ref>

I 1996 kunne alle kommuner fritt vedta å bruke betegnelsen by, uten begrensninger i folketall eller urban karakter. [[Honningsvåg]] benyttet anledningen til å gjøre vedtak, og kunne frata [[Hammerfest]] betegnelsen ''verdens nordligeste by''. 

To år seinere kom kommunaldepartementets regelverk som begrenset tilgangen på betegnelsen by. 
*Minimum folketall i en kommune som vil kalle seg by må være 5000  
*Kommunens sentrum må ha urban karakter i form av bymessig bebyggelse.<ref>https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-09-25-107 Lovdata</ref>  

Disse reglene førte til at landet fikk 35 nye byer i løpet av 4 år, ifølge [[Kommunal Rapport]]. [[Ski (by)|Ski]], [[Mysen]] og [[Leknes]] i Lofoten er eksempler på de nye selvoppnevnte byene.

Å benytte seg av en lovfestet tillatelse til å kalle seg by kan ikke sidestilles med bystatus. I Norge forteller [[kommunenummer]]et om man har med en by med bystatus å gjøre. Kommunenummer ble opprettet etter de fleste store [[kommunesammenslåing]]er i 1960-årene da mange små byer mistet sin bystatus. Det tredje siffer i kommunenummeret er 0 for de kommuner som i perioden 1970 til 1993 var [[bykommune]]r. Dette har den konsekvens at byer med historisk  bystatus (til forskjell fra de som har tatt seg bynavn) har de laveste kommunenummerne i sitt fylke.  I ulike presentasjoner (for eksempel NRKs valgsendinger) fremstår disse kommunenes navn med versaler (store bokstaver), til forskjell fra kommuner som har valgt å kalle seg by.

Den praksis som ble innført midt på 1990-tallet setter fokus på byens funksjon som servicesentra for sine omland. I dag signaliserer bynavn først og fremst at en kommune eller et tettsted har et bymessig sentrum der publikum kan forvente å finne servicefunksjoner av et visst nivå.<ref>Kronikk på nettstedet Kolvereid.no (besøkt 30.12.2012) understreker Kolvereids ønske og behov for å profilere seg som et urbant handelssentrum. Kronikken diskuterer hvorvidt dette har lykkes. ''Stemmer Kolvereids image med hvordan tettstedet "virkelig" er - eller hva det vil bli? Er Norges minste by et kunstig slagord, eller er bystatusen med på å fremheve stedets positive særpreg og tradisjoner? Føler Kolvereids innbyggere seg urbane? Vil de bli urbane? "Dette er nøkkelen til en positiv utvikling i Kolvereid og Nærøy for øvrig" sa ordfører Steinar Aspli da han for snart tre år siden markerte at Kolvereid var blitt landets minste by. Har by-nøkkelen låst opp mange dører - eller har låsen gått i vranglås? Begrepet "Norges minste by" har utvilsomt gitt en del avisoppslag. Har det gitt tettstedet og kommunen flere tilreisende turister? Flere nyetableringer eller handels- og servicetilbud?'' (sitat) [http://www.kolvereid.no/Kolvereid/Kweb.nsf/ShowNewsTema?OpenForm&ID=4B6668E549A70002C1256FD600338D7B&T=KRONIKK Les kronikken her] {{Wayback|url=http://www.kolvereid.no/Kolvereid/Kweb.nsf/ShowNewsTema?OpenForm&ID=4B6668E549A70002C1256FD600338D7B&T=KRONIKK |date=20060617215821 }}</ref>