Redigerer Bysantinsk kunst (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Akkurat som [[Østromerriket|Det bysantinske riket]] representerte den politiske fortsettelsen av [[Romerriket]], utviklet bysantinsk kunst fra kunsten i Romerriket som i seg selv var grunnleggende påvirket av [[Gresk kunst i antikken|oldtidens greske kunst]]. Bysantinsk kunst mistet aldri synet av sin [[Antikken|antikke]] arv. Hovedstaden i Østromerriket, [[Konstantinopel]], ble smykket med et stort antall antikke skulpturer.<ref>Bassett, S (2004): ''The urban image of late antique Constantinople'', Cambridge.</ref> Den kunsten som ble produsert i Det bysantinske riket, til tross for stadig tilbakevending til den antikke [[estetikk]], var mer enn noe annet markert av utviklingen av en ny estetikk. 

Det mest framtredende trekket av denne nye estetikk var dens abstrakte eller antinaturalistiske vesen. Om antikk kunst var markert av forsøket å skape representasjoner som etterlignet virkeligheten så tett som mulig, synes det som om bysantinsk kunst oppga helt denne tilnærmingen til fordel for en mer symbolsk tilnærming til virkeligheten.

Grunnene og karakteren i denne forvandlingen, som hovedsakelig skjedde i løpet av [[senantikken]], har vært et akademisk emne i århundrer.<ref>Brendel, O. (1979): ''Prolegomena to the study of Roman art'', New Haven</ref> [[Giorgio Vasari]] tilskrev forvandlingen til en nedgang i kunstnerisk dyktighet og standarder, som hadde på sin side blitt gjenoppvekket og fornyet av hans samtidige i [[den italienske renessansen]]. Selv om dette standpunktet har med jevne mellomrom blitt fremmet på nytt, mest merkbart ved [[Bernard Berenson]],<ref>Berenson, Bernard (1954): ''The Arch of Constantine; or, the decline of form'', London</ref> har moderne forskere tendert til å ha et mer positivt syn på den bysantinske estetikk. [[Alois Riegl]] og [[Josef Strzygowski]], som publiserte tidlig på [[1900-tallet]], var mer enn mange andre ansvarlig for en revurdering av synet på kunsten i senantikken.<ref>Elsner, J. (2002): «The birth of late antiquity: Riegl and Strzygowski in 1901» i: ''Art History'' 25, ss. 358-279</ref> Riegl så den som en naturlig utvikling av eksisterende tendenser i romersk kunst, hvor Strzygowski så den som et produkt av østlig, «orientalsk» innflytelse. Kjente bidrag til debatten er blant annet [[Ernst Kitzinger]],<ref>Kitzinger, Ernst (1977): ''Byzantine art in the making'', Cambridge</ref> som sporet en «[[dialektikk]]» mellom «abstrakt» og «[[Hellenistisk kunst|hellenistiske]]» tendenser i senantikken, og John Onians,<ref>Onians, John (1980): «Abstraction and imagination in late antiquity» i: ''Art History'' 3, ss. 1-23.</ref> som så en «økning i visuell reaksjon» i senantikken, hvor en tilskuer «kunne se på noe som i 1900-tallet begreper var rent abstrakt og finne det figurativt».

Uansett er denne debatten utelukkende moderne: det er åpenbart at de fleste bysantinske tilskuere ikke betraktet deres kunst som abstrakt eller ikke [[Naturalisme|naturalistisk]]. Som [[Cyril Mango]] har observert, «vår egen forståelse av bysantinsk kunst stammer hovedsakelig fra det faktum at denne kunsten ikke er naturalistisk; dog bysantinerne selv, i henhold av deres bevarte uttalelser, anså at den var meget naturalistisk og var en direkte del av tradisjonen til [[Feidias]], [[Apelles (maler)|Apelles]] og [[Zeuxis og Parrhasius|Zeuxis]].»<ref>Mango, Cyril (1963): «Antique statuary», ss. 65.</ref>