Redigerer Bygdøy sjøbad (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Bygdø Sjøbad, 1933..jpg|thumb|left|Bygdø Sjøbad i 1933.{{foto|[[Anders Beer Wilse]] / [[Oslo Museum]]}}]]
«Bygdø Søbad» åpnet i 1880, i en periode da bading var blitt populært. Spesielt bading i saltvann ble ansett som helsebringende. Badingen foregikk i badehus med badekummer i skilte avdelinger for menn og kvinner.<ref>[[Tallak Moland|Moland, Tallak]]: ''Oslos byrom gjennom 200 år.'' Oslo: Press, 2014, side 62. ISBN 978-82-7547-745-1.</ref> Tilstrømningen til Bygdø Søbad ble så stor at en utvidelse var nødvendig allerede i 1884-85, med et eget damebad. Bygdø søbad var en del av [[Bygdøy kongsgård]] og fra 1837 ble hele området utviklet som folkepark for Christianias befolkning. En folkepark skulle ha severdigheter og et bad passet godt inn i planen. I tilknytning til badet åpnet en restaurant hvor gjestene kunne nyte forfriskninger. Det gikk dampskip i regelmessig rute fra Piperviken i byen til Sjøbadet i sesongen. Underholdningstilbudet ble sommerstid utvidet med musikk- og kabaretkvelder på friluftsscenen, der tidens mest populære artister opptrådte.

Stedets isolerte beliggenhet vinterstid gjorde det attraktivt for illegal virksomhet. I forbudstiden sto Norgeshistoriens største smuglerslag her, det såkalte [[Killingen|«Letterslaget»]]. Stedet fikk med tiden et noe belastet rykte. På denne tiden ble Indre Oslofjord i tillegg sterkt forurenset og badelysten avtok. Etter okkupasjonen ønsket Kongsgården en annen profil på stedet. Restauranten og friluftsscenen ble leid ut til Godtemplarorden, som drev stedet alkoholfritt.

På 1950-tallet fikk Sjøbadet et oppsving da rocken inntok scenen. Men glansdagene var over, bygningsmassen var gammeldags og vedlikeholdsbehovet stort. Badene ble revet og kaianlegget ble tidlig på 1960-tallet omlagt til småbåtutleie. Oslo kommune fikk Bygdø Kongsgård med på å legge ut området som friareal, og gjenstående bygninger ble revet. Uten vedlikehold og skjøtsel grodde områdene raskt igjen. Deler av området ble festet bort til næringsvirksomhet drevet i forbindelse med Sjøsenteret på øya Killingen. I dag er det lite annet enn gjengrodde murer igjen av restaurantanlegget som hadde sin glanstid rundt 1900.

Statsbygg restaurerte i 2007-2008 strandområdet ved gamle Bygdøy Sjøbad. Norsk Folkemuseum og Statsbygg overtok i 2008 skjøtselen av områdene. i dag er strandområdene her populære rekreasjonsområder.

Dampskip gikk i rute fra [[Pipervika]] til Bygdøy sjøbad fra 1884 eller noe tidligere inntil 1930-årene<ref>Oslo byleksikon 2000-utgaven s. 88. I Bård Kolltveit: «Båttrafikken mellom Oslo og Bygdøy». I ''Byminner'' 3/1976, ss. 3-16, gis opplysning om trafikk frem til 1905, men ikke om senere trafikk</ref>