Redigerer Bygdøy (avsnitt)

== Historie ==

Frem til en gang på 1600-tallet var Bygdøy en øy, men landheving, sedimentasjon og utfyllinger har gjort den landfast. Øya var opprinnelig [[klostergods]] under [[Cistercienser]]ne på [[Hovedøya]] fra år 1147, men ble lagt inn under kongen som [[krongods]] rett før [[reformasjonen]]. Cistercienserne hadde drevet aktiv landsbruksutvikling på Bygdøy, herunder fiskeoppdrett, og gården Bygdøy ble ''ladegård'', eller avlsgård, forsyningsgård for [[Akershus festning]]. Dette var opphavet til det tidligere navnet på halvøya. Kongen bruke også den rike naturen på Bygdøy som jaktområde, og kong [[Christian IV]] satte opp en laftet jakthytte i 1608.  Det ble begynnelsen til dagens [[Bygdø kongsgård|kongsgård]]. Gårdens hovedbygning ble oppført i [[1733]] som sommerresidens for [[stattholder]] [[Christian Rantzau]]. Kong [[Christian Frederik]] bodde her sommeren [[1814]] før han frasa seg tronen 10. oktober samme år. Kongene [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte huset som sommerbolig. Etter Olav Vs død, stod hovedbygningen i mange år ubrukt. Kongsgården på Bygdøy var det første stedet i landet hvor man med sikkerhet vet at det ble avviklet en [[frimurer]]losje sommeren [[1749]].<ref>[http://www.frimurer.no/index.php/st-johannesloger/101-leoparden/38-leopardens-historie Frimurer.no – Leoparden] {{Wayback|url=http://www.frimurer.no/index.php/st-johannesloger/101-leoparden/38-leopardens-historie |date=20090904143241 }}</ref> [[St. Olai loge]] ble på denne dagen, [[sankthansaften]] 1749, stiftet av grev [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]]. 

Fra [[1775]] ble det åpnet for å bygsle bort tomter, dermed oppstod en mengde løkker, dvs fritidsgårder, men kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] kjøpte flere av dem tilbake i [[1837]]. Han var opptatt av området, og syslet med planer om et sammenhengende parkområde fra [[Det kongelige slott|Slottet]] til Bygdøy. Restene av denne planen kan fremdeles ses i [[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]] i [[Oslo]] og alléen opp til [[Bygdøy kongsgård]]. Alléen var mer eller mindre sammenhengende frem til godt inn på [[1920-tallet]] og ble brukt av både [[Dronning Maud]] og [[Haakon VII|Kong Haakon]] til transport og rideturer. Kong [[Oscar I]] bygde lystslottet [[Oscarshall]] i perioden [[1847]]&ndash;[[1852]]. Kong [[Oscar II]] bygget de seks ''Kongevillaene'' ytterst i [[Kongeskogen]] mot [[Huk]], og brukte selv ''Villa Victoria'' som sommerbolig. På Kongsgården anla han i [[1881]] verdens første [[friluftsmuseum]], som skulle gi et overblikk over norsk bygningshistorie ved hjelp av 8&ndash;10 tilflyttede bygninger. Fem hus ble flyttet hit, med [[Gol stavkirke]] som midtpunkt. Samlingen ble i [[1907]] innlemmet i [[Norsk Folkemuseum]].

[[Stortinget]] innløste Karl Johans eiendommer i [[1862]]&ndash;[[1863]] og stilte kongsgården til disposisjon for den til enhver tid regjerende konge med familie. Resten av området ble offentlig friområde. Ytre del med gamle landstedseiendommer ble senere regulert til åpen villabebyggelse, ca 1600 mål.